Aristobulos av Kalkis
Aristobulos av Kalkis (gresk: Ἀριστόβουλος) var konge av Armenia Minor (Mindre Armenia) fra 55 til 72, utpekt av keiser Nero, og styrte i forståelsen av sitt rike som et romersk klientkongedømme, noe som er en moderne betegnelse: romerne benyttet betegnelsen «vennligsinnede konger».[1]
| Aristobulos av Kalkis Konge av Armenia Minor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent | ||
| Død | 92 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Salome | ||
| Far | Herodes av Chalkis | ||
| Mor | Mariamne | ||
| Søsken | Berenicianus (halvbror på fars side) Julius Hyrkanos (halvbror på fars side) | ||
| Barn | Herodes, Agrippa og Aristobulos | ||
| Annet navn | Ἀριστόβουλος | ||
| Regjeringstid | 55-72 | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Aristobulos var sønn av Herodes av Kalkis og hans første hustru Mariamne. Herodes var et barnebarn av Herodes den store, «vennligsinnet konge» av Judea, via hans far Aristobulos IV. Mariamne var også barnebarn av Herodes den store via sin mor, Olympias. Aristobulos av Kalkis var således barnebarns barn av Herodes den store både på morssiden og farssiden.
Da hans far Herodes døde i 48 ga keiser Claudius kongedømmet Kalkis til Aristobulos' fetter Herodes Agrippa II som tetrark eller fjerdingsfyrste. Da Agrippa senere ble gitt områdene tidligere styrt av Herodes Filippo og Lysanias i 52, ble Kalkis gitt til Aristobulos.[2] Kalkis var et lite kongerike nord for Judea i hva som er i dag er byen Qinnasrin i nordlige Syria, rundt 25 km sørvest for byen Aleppo.
I 55 ble han utnevnt av keiser Nero som konge av Armenia Minor, og deltok med sine styrker i deler av den romersk-partiske krigene i 58–63. Som gjenytelse for sin deltagelse mottok han en mindre andel av Armenia.[3] I 73 synes det som om han deltok sammen med prokonsulen av Syria i en krig mot Antiokos av Kommagene.
Han var gift med Salome (i kristen tradisjon knyttet til fortellingen om drapet på Johannes Døperen ) etter at hun var blitt enke etter sin første ektemann Herodes Filippo. Med henne fikk Aristobulos tre sønner: Herodes, Agrippa og Aristobulos. Det er blitt funnet tre mynter med portretter av Aristobulos og Salome.[4]
Navnet «Salome» er blitt gitt til en stedatter av Herodes Antipas i Josefus' Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie),[5] men er omtalt uten navn i Markus- og Matteusevangeliet i Det nye testamente.
Referanser rediger
- ^ Bryce, Trevor (2014): Ancient Syria, Oxford University Press, s. 233. For å minske trykket på sine grenser foretrakk romerne å opprettholde eller beholde en svak nasjon eller bufferstat ved sine grenser, mellom seg og en farligere fiende. Roma beholdt også retten til å utnevne (og avsatte) slike konger. Først på 100-tallet ble en rekke slike klientstater eller semi-uavhengige stater omgjort til romerske provinser.
- ^ Smith, William (1849): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, s. 301-302
- ^ Tacitus: Annals, XIII.7; XIV.26
- ^ Mynter med portretter av Aristobulus og av Salome
- ^ Josedus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), bok XVIII, 5,4
Litteratur rediger
- Gillman, Florence Morgan (2003): Herodias: At Home in that Fox's Den, Liturgical Press, ISBN 9780814651087
| Forgjenger: Ny tittel |
Konge av Armenia Minor |
Etterfølger: Annektert av Romerriket |