Argusøyne

Argusøyne[1] eller argusblikk[2] kommer fra Argus, et latinsk navn på Argos Panoptes («Argos den altseende») i gresk mytologi som er et monster med hundre årvåkne øyne over hele kroppen. Den som har «argusøyne» er i overført betydning svært vaktsom og årvåken. Å følge eller vokte noe med «argusøyne» eller «argusblikk» vil si å observere meget nøye og svært mistenksomt. Argusøynene er ofte kritiske.

Argos Panoptes var i greske sagn en uhyrlig kjempe med «argusøyne» som aldri var lukket samtidig. Motivet viser Argos, på latin kalt Argus, med øyne over hele kroppen og Hermes som lukker dem med fløytespill. Kua bak er kongsdatteren Io, Zevs' elskerinne som den altseende Argos skulle overvåke.

I myten fortelles at Hera forvandlet Argos til en påfugl, der øynene angivelig gjenfinnes på påfuglens hale. Dette gjenfortelles i Ovids Metamorfoser.[3]

Ordet benyttes gjerne som en litterær klisje, for eksempel slik:

SitatBeret fulgte henne med argusøyne da hun strente mot døren uten et ord om hvor hun skulle.Sitat
Torill Karina Børnes (2015): Spinnesteinens løfte 5: Ulykkesfugl[4]
SitatI løpet av de kommende månedene skulle Greenwalds egen form for kampanjejournalistikk bli gjenstand for offentlighetens argusøyne i en grad han aldri hadde sett for seg.Sitat
– Luke Harding (2014): Snowden-filene[5]

Uttrykket «argusøyne» brukes bare i flertall.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ Oppslagsordet «argusøyne» i Det Norske Akademis ordbok
  2. ^ Oppslagsordet «argusblikk» i Det Norske Akademis ordbok
  3. ^ Finn Stefánsson: argusøjne i Symbolleksikon, 2009, Gyldendal. Hentet 29. desember 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=425668
  4. ^ Børnes, Torill Karina (2015): Spinnesteinens løfte 5: Ulykkesfugl, Aller Forlag
  5. ^ Harding, Luke (2014): Snowden-filene, Forlaget Press
  6. ^ «Argusøyne», Bokmålsordboka