Arbeiderklassens forhold i England i 1844
Arbeiderklassens forhold i England i 1844 er et av de mest kjente verkene av Friedrich Engels. Boken er et studium av arbeiderklassens levevilkår i viktoriansk tid. Det var den første toneangivende boken til Engels, og ble skrevet etter hans opphold i Manchester fra 1842 til 1844. Manchester var på denne tiden hjertet for den industrielle revolusjon, og Engels samlet sine studier gjennom egne observasjoner og samtidens rapporter.
Friedrich Engels skrev boken mellom november 1844 og midten av mai 1845 i Barmen, og boken ble første gang utgitt av den tyske forleggeren Otto Wigand i Leipzig i 1845 under tittelen Die Lage der arbeitenden Klasse in England, med et forord skrevet av Engels og Karl Marx. Andre opplag ble utgitt i 1848.
Boken var et av de viktigste bidragene til marxismen, før utgivelsen av det kommunistiske manifest i den 21. februar 1848.
Boken blir av mange betraket som en klassiker om industriarbeider-klassen. Som eldste sønn av en tysk tekstilfabrikk-eier, ble Engels som tenåring engasjert i radikal journalisme. Etter å ha blitt sendt til England, og erfart forholdene der, ble hans synspunkter radikalisert, hvoretter han inngikk et samarbeid med Karl Marx.
I 1887 ble den utgitt i New York, etter en oversettelse av Florence Kelley, og utgitt med et forord av Engels i London og datert den 24. juni 1872.
Forordet til seks andre utgivelser ble også skrevet i London, av henholdsvis Marx / Engels i samarbeid, og deretter kun av Engels:
| Russisk oversettelse (forord av Marx og Engels) |
21. januar 1882 | Utgave på tysk | 1. mai 1890 |
| Utgave på tysk | 28. juni 1883 | Polsk oversettelse | 10. februar 1892 |
| Engelsk oversettelse | 30. januar 1888 | Italiensk oversettelse | 1. februar 1893 |
I boken hevdet Engels at den industrielle revolusjon hadde forverret arbeidernes forhold.
Engels påviste at antall dødsfall grunnet sykdom i industribyene, såvel som dødstallene for arbeidere generelt, var høyere i industribyene enn på landsbygda. I byene Manchester og Liverpool var dødsfall som skyldtes kopper, meslinger, skarlagensfeber og kikhoste fire ganger høyere enn på landsbygda omkring byene. Dødeligheten grunnet konvulsjon var 10 ganger høyere enn på landsbygda. Totalt sett var dødeligheten i Manchester og Liverpool betydelig høyere enn landsgjennomsnittet (en av 32.72, en av 31.90 og en av 29.90, sammenlignet med en av 46 i resten av England).
I en analyse av barnedødeligheten i industri-byen Carlisle, påviste Engels at 4,408 av 10,000 barn døde i perioden 1779–1787 før etableringen av fabrikkene, mens tallet hadde økt til 4,738 etterpå. Av 10,000 voksne som døde før de var 39 år gamle, hadde tallet økt fra 1,006 til 1,261.