Arabiske personnavn

Arabiske navn består som vestlige navn av flere deler. Tradisjonelt hadde araberne en hel rekke navn, og ikke bare for-, mellom- og etternavn. På grunn av det arabiske språkets viktige stilling i islam, har et flertall av verdens muslimer arabiske navn, selv om de ikke er arabere.

Tugra-signaturen til sultan Mahmud II av Det osmanske riket.

Navnstruktur

Ism

Ism (اسم) er det personlige navnet. De fleste slike navn er arabiske ord med en klar betydning som viser til en persons gode egenskaper, og som brukes som adjektiver og substantiver i vanlig språk. Konteksten bør kunne skille mellom navn og adjektiver, men arabiskspråklige aviser skiller noen ganger ut navn ved ekstra tegnsetting, for eksempel anførselstegn. Eksempler på ism er Karīm ("Generøs") og Maħmūd ("Prisverdig").

Laqab

Laqab (لقب) er ment som en beskrivelse av personen. Abbasidkaliften Hārūn ar-Rashīd (هارون الرشيد) har blitt kjent navnet "ar-Rashīd," som betyr "Den rettledede." Slike navn var veldig vanlige i det arabiske samfunnet i middelalderen, men i dag blir de bare brukt hvis de er en del av personens etternavn.

Nasab

Nasab (نسب er et eller flere patronymikon. Det indikerer dermed hvem en persons far og fjernere forfedre er. Før dette navnet bruke ibn (ابن), "sønn," for menn og bint (بنت) før kvinner. Ibn Khaldūn er for eksempel kjent ved navnet til en fjern forfader. En rekke nasaber kan vise en persons slekt langt tilbake i tid, og de var viktige i det arabiske stammesamfunnet, både for identifisering og for sosial-politiske forhold. I dag er det uvanlig å bruke nasab i navnet, men det gjøres i enkelte arabiske land.

Nisbah

Nisbah (نسبة) er etternavnet, som blir brukt over flere generasjoner. Det kan være et vanlig navn, men det viser som regel til en opphavsby eller -land eller til en klan eller en person. En person kan ha flere nisbah, og disse kan være av ulike typer. Muʿammar al-Qaḏḏāfī kom for eksempel fra Qaḏḏāfah-klanen, mens ʾAbū ʾAyyūb al-Maṣrī kom fra Egypt (Miṣr). Bruken av nishab ligner på bruken av laqab, og et navn inneholder sjeldent begge.

Eksempelnavn

محمد سعيد بن عبد العزيز الفلسطيني
Muḥammad Saʻīd ibn ʻAbd al-ʻAzīz al-Filasṭīnī}

Ism – Muḥammad (fornavn). Muhammed: "Lovpriset."

Nasab – Saʻīd (farens navn). Saʻīd: "Glad."

Nasab – ʻAbd al-ʻAzīz (farfars navn). ʻAbd al-ʻAzīz: "Den praktfulles tjener."

Nisbah – Al-Filasṭīnī: "Palestineren."

Muḥammad Saʻīd, sønn av ʻAbd al-ʻAzīz, Palestineren

Denne personen ville blitt kalt Muḥammad, eller ved navnet til hans førstefødte sønn, e.g. "Abu Karīm," "Karīms far." For å spesifisere hvilken Muḥammad det dreier seg om, kan man gjøre navnet lengre ved å legge til det nødvendige antallet av de andre navnene.

Kunyah

Kunyah (كنية) er et navn baser på en persons sønn eller datters navn, som oftest den eldste sønnen. En kunyah indikeres med bruken av Abū (fra) og Umm (mor) fulgt av barnets navn. En del palestinske har brukt virkelige eller fiktive kunyah som nom de guerre, for eksempel var Yāsir `Arafāts kunyah 'Abū `Ammār.

Doble navn

En del arabiske navn består av to ord. Særlig vanlige er navn med ʿAbd (for menn) eller ʿAmah (for kvinner), som begge betyr "tjener" eller "slave" fulgt av et av navnene for Gud. I islam har Gud nittini navn, mens en kristen araber kan her bruke et navn for Jesus, for eksempel et ʿAbd al-Yasūʿ et vanlig navn. For muslimer er ʿAbd Allāh et spesielt vanlig navn (ofte skrevet Abdullah); det tilsvarende navnet for en kvinne er ʿAmah Allāh. Ikke alle slike navn bruker ʿAbd, et annet mulig navn er for eksempel Jalāl ad-Dīn.

Bruk av arabiske navn

Muslimske navn med arabisk opphav brukes ofte også i ikkearabiske muslimske land. Det vanligste er Muḥammad, som har en rekke varianter på andre språk, for eksempel Maxamed på somali og Mukhammed (Мұхаммед) på kasakhisk. Abdul (ʿAbd al-) har også blitt bruk som et navn, til tross for at det ikke er et fullstendig navn på arabisk. En rekke arabiske navn tilsvarer hebraiske og vestlige navn med et kristent/jødisk opphav. Eksempler på dette er Maryam (مريم) som tilsvarer Maria eller Miriam (hebraisk Miriyam) og Ibrāhīm (إبراهيم), som tilsvarer Abraham/Avraham.

Flere arabiske navn

Her er flere eksempler på arabiske navn:

• Abdul Ahah – lite utbredt mannsnavn.
• Abrar – fornavn som brukes for begge kjønn, men hovedsakelig for menn. Fra 2014 forbudt å bruke på nyfødte i Saudi-Arabia.
• Khalil – navn som betyr «venn»; benyttes både som mannsnavn (fornavn) og som etternavn.
• Tabarak – sjeldent arabisk mannsnavn. Formen Tabarkalla er vanlig i Niger.