Apné
- For fridykkerdisiplinen Apnea, se apnea
Apné (engelsk (am): apnea, engelsk (br): apnoe, gresk απνοια, fra α-, nektende, πνεειν, å puste) er et teknisk begrep for suspensjon av ekstern pusting.
Apne, eller apnoea, betyr ikke pust og brukes i medisinsk terminologi om grader av pusteproblemer, særlig om søvnapne, ufrivillig pustestopp under søvn, men omfatter teknisk sett alle typer pustestopp, også når man frivillig «holder pusten», ved inntak av medikamenter, mekanisk (ved kvelning), som en konsekvens av nevrologisk sykdom eller traume eller at luftveiene tetter seg av annen årsak.
Ved en sentral apné brukes ingen av pustemusklene og volumet av lungene forblir uforandret. Avhengig av luftveienes tilstand kan det enten være flyt av gasser mellom lungene og blodet. Gassutveksling internt mellom lungene og blodet samt cellepusting er ikke påvirket.
Ved en obstruktiv apné arbeider musklene kraftig i et forsøk på å puste, som regel med dårlig resultat.