Anton Friedrich Justus Thibaut
| Anton Friedrich Justus Thibaut | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. januar 1772[1][2][3] Hameln[4] | ||
| Død | 20. mars 1840 (68 år) Heidelberg[5] | ||
| Gravlagt | Bergfriedhof | ||
| Søsken | Bernhard Friedrich Thibaut | ||
| Barn | Karl Thibaut | ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen, Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, Albertina | ||
| Doktorgrads- veileder |
Immanuel Kant (1796) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist[6], musikkforsker[6], musikkteoretiker | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Signatur | |||
.jpg){kind=small} | |||
Anton Friedrich Justus Thibaut (født 4. januar 1772 i Hameln, død 28. mars 1840 i Heidelberg) var en tysk jurist.
Han tok i 1796 den juridiske doktorgrad, ble i 1798 ekstraordinær og 1801 ordinær professor i Kiel. I 1802 ble han kalt til professor i Jena, og 1806 i Heidelberg, hvor han virket til sin død. Hans viktigste vitenskapelige verk var System des Pandektenrechts (I-II, 1803). Han var også redaktør for tidsskriftet Archiv für die civilistische Praxis, og en ivrig forkjemper for en felles sivil lovbok for Tyskland. Denne tanken argumenterte han blant annet for i Über die Nothwendigkeit eines allgemeinen bürgerlichen Rechts für Deutschland (1814) og kom dermed også til å stå som representant for den filosofiske skole innen rettsvitenskapen, i motsetning til Gustav Hugo og Friedrich Karl von Savigny som representerte den historiske skolen.[trenger referanse] Han var også en fremragende kjenner av klassisk musikk, noe som fremgår av hans arbeide Über Reinheit der Tonkunst.[trenger referanse]
ReferanserRediger
- ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12283452h
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Anton Friedrich Justus Thibaut, thibaut-anton-friedrich-justus
- ^ SNAC, 9. okt. 2017, Anton Friedrich Justus Thibaut, w6kd2sqx
- ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 2. apr. 2015