Anton Friedrich Justus Thibaut

Anton Friedrich Justus Thibaut
Anton Friedrich Justus Thibaut.jpg
Født4. januar 1772[1][2][3]
Hameln[4]
Død20. mars 1840 (68 år)
Heidelberg[5]
Gravlagt Bergfriedhof
Søsken Bernhard Friedrich Thibaut
Barn Karl Thibaut
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen, Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, Albertina
Doktorgrads-
veileder
Immanuel Kant (1796)
Beskjeftigelse Jurist[6], musikkforsker[6], musikkteoretiker
Nasjonalitet Tyskland
Signatur
Anton Friedrich Justus Thibauts signatur

Anton Friedrich Justus Thibaut (født 4. januar 1772 i Hameln, død 28. mars 1840 i Heidelberg) var en tysk jurist.

Han tok i 1796 den juridiske doktorgrad, ble i 1798 ekstraordinær og 1801 ordinær professor i Kiel. I 1802 ble han kalt til professor i Jena, og 1806 i Heidelberg, hvor han virket til sin død. Hans viktigste vitenskapelige verk var System des Pandektenrechts (I-II, 1803). Han var også redaktør for tidsskriftet Archiv für die civilistische Praxis, og en ivrig forkjemper for en felles sivil lovbok for Tyskland. Denne tanken argumenterte han blant annet for i Über die Nothwendigkeit eines allgemeinen bürgerlichen Rechts für Deutschland (1814) og kom dermed også til å stå som representant for den filosofiske skole innen rettsvitenskapen, i motsetning til Gustav Hugo og Friedrich Karl von Savigny som representerte den historiske skolen.[trenger referanse] Han var også en fremragende kjenner av klassisk musikk, noe som fremgår av hans arbeide Über Reinheit der Tonkunst.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12283452h
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Anton Friedrich Justus Thibaut, thibaut-anton-friedrich-justus
  3. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Anton Friedrich Justus Thibaut, w6kd2sqx
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  6. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 2. apr. 2015