Åpne hovedmenyen
Anouk Aimée
Anouk Aimee - 1963.jpg
FødtNicole Françoise Florence Dreyfus
27. april 1932[1][2][3][4] (87 år)
Paris[5]
Ektefelle Nikos Papatakis (19511955), Pierre Barouh (19661969), Albert Finney (19701978)
Partner(e) Marcello Mastroianni
Mor Geneviève Soria
Utdannet ved St Leonards-Mayfield School
Beskjeftigelse Skuespiller, filmskuespiller
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama (1966), Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1980), Æres-César (2002)
Aktive år1947
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Anouk Aimée i Cannes i 2007

Anouk Aimée (fransk uttale: ​[anuk ɛme]; opprinnelig Nicole Françoise Florence Dreyfus; født den 27. april 1932 i Paris) er en fransk skuespillerinne, som har spilt inn 70 filmer siden 1947.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hun var datter av skuespilleren Henri Murray (født Henry Dreyfus)[6] og skuespilerinnen Geneviève Sorya (født Durand).

Ifølge én historiker er det - trass i påstander og spekulasjoner - aldri blitt bekreftet at hun skulle ha vært i slekt med den kjente kaptein Alfred Dreyfus.[6] Hennes far var jødisk, moren var katolikk. Hun ble døpt og oppdratt katolsk, men gikk over til jødedommen i voksenalder.[6]

Hun fikk sin tidlige utdannelse ved l'École de la rue Milton i Paris, École de Barbezieux, Pensionnat de Bandol og Institution de Megève. Hun studerte dans ved operaen i Marseille, teater i England, og deretter dramatisk kunst og dans med Andrée Bauer-Thérond.[7]

KarriereRediger

Hun startet egentlig sin filmkarriere i en alder av 14 år.[trenger referanse] I sine tidlige år studerte hun skuespill og dans i tillegg til sin vanlige utdannelse. Selv om de fleste av hennes filmer er på fransk, så har hun også laget et antall filmer i Spania, Storbritannia, Italia og Tyskland, samt noen amerikanske produksjoner.

Blant hennes filmer er Federico Fellinis Det søte liv (1960), hvoretter ble hun vurdert som en «stigende stjerne som eksploderte» inn i filmverdenen.[8] Hun spilte deretter i Fellinis (1963), Jacques Demys Lola, piken fra kaiene (1961), George Cukors Justine (1969), Bernardo Bertoluccis En latterlig manns tragedie (1981) og Robert Altmans Den nakne sannhet (1994). Hun vant en Golden Globe-pris for beste skuespillerinne - spillefilmdrama og en British Academy Film Award for beste skuespillerinne i en ledende rolle og ble også nominert for Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for hennes tolkning i En mann og en kvinne (1966). Filmen «nesten gjenantente den frodige på-skjermen-romantikken i en tid med skeptisk modernisme», og brakte med seg internasjonal berømmelse for henne.[6]

Hun vant under Filmfestivalen i Cannes i 1980 Prix d'interprétation féminine (prisen for beste skuespillerinne). I 2002 mottok hun César-prisens æres-pris, Frankrikes nasjonale filmpris.

Hun ble bemerket for hennes «ekstraordinære trekk» og skjønnhet, og ble ansett som «en av 100 sexiest stjerner i filmens historie», i følge en 1995 meningsmåling utført av Empire Magazine.[6] Hennes skuespillerstil skildrer ofte en femme fatale, med en melankolsk aura. I 1960-årene skrev Life magazine at «etter hver film dvelte hennes gåtefulle skjønnhet» i minnene til hennes tilhørere, og kalte henne «vestbreddens mest skjønne fastboende».[9]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Anouk Aimée, 3792477
  3. ^ FemBio, 9. okt. 2017, Anouk Aimée, 371
  4. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Anouk Aimée, 9b4aee5a41b045f1854fb08309aa7d46
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 12. des. 2014
  6. ^ a b c d e Flitterman-Lewis, Sandy. "Anouk Aimée", Jewish Women: A Comprehensive Historical Encyclopedia
  7. ^ Unterburger, Amy L. (ed.) Actors and Actresses, International Dictionary of Films and Filmmakers (3rd edition), St James Press (1997), pp. 9-11
  8. ^ Thompson, Dave. Dancing Barefoot: The Patti Smith Story, Chicago Review Press (2011) p. 17
  9. ^ Durham, Michael. "Aimée—It Means 'To Be Loved'", Life Magazine, 19 May 1967 pp. 85-86.

Filmografi i utvalgRediger

Eksterne lenkerRediger