Annette Schavan

tysk politiker

Annette Schavan (født 10. juni 1955 i Jüchen i Nordrhein-Westfalen) er en tysk politiker (CDU). Hun var fra 2005 til 2013 Tysklands utdannelses- og forskningsminister. Hun gikk av etter at Heinrich-Heine-Universität hadde trukket hennes doktograd tilbake. Hun var fra 2014 til 2018 Tysklands ambassadør ved Den hellige stol.[9]

Annette Schavan
Født10. juni 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Jüchen[5]
BeskjeftigelsePolitiker, teolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr. phil. (19802013) (utdannet ved: Heinrich-Heine-Universität Düsseldorf Philosophische Fakultät)[6][7]
Utdannet vedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Heinrich-Heine-Universität
Doktorgrads-
veileder
Gerhard Wehle
PartiChristlich Demokratische Union (1973–)
NasjonalitetTyskland[5]
Medlem avstyret i CDU (19982012)
Zentralkomitee der deutschen Katholiken (19912008)
ZDF-Fernsehrat (20102011)
Angela Merkels første regjering
Angela Merkels andre regjering
Utmerkelser
10 oppføringer
Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Baden-Württembergs fortjenstorden (2007)
Æresdoktor ved Universität zu Lübeck (2014)
Heinrich Brauns-prisen (2002)
Winfried-prisen (2007)
Abraham Geiger-prisen (2013)
Honorary doctor of the Tongji University (2010)[8]
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (2011)
Æresdoktor ved Kairos Universitet (2009)
Æresdoktor ved Tor Vergata Universitet (2018)
Nettstedwww.annette-schavan.de Rediger på Wikidata
Tysklands utdannings- og forskningsminister
2005–2013
RegjeringMerkel I, Merkel II
ForgjengerEdelgard Bulmahn
EtterfølgerJohanna Wanka

Bakgrunn rediger

Hun tok abitur (artium) i 1974 og studerte pedagogikk, filosofi og katolsk teologi. Schavan tok doktorgraden i 1980 og har siden arbeidet i utdannelsesinstitusjoner knyttet til den katolske kirke. Fra 1980 til 1984 var hun vitenskapelig medarbeider ved den biskoppelige studieorganisasjonen Cusanuswerk, og deretter frem til 1987 avdelingsleder for außerschulische Bildung ved generalvikariatet i Aachen. De to følgende årene var hun generalsekretær for CDUs kvinneorganisasjon, og deretter fra 1989 til 1995 leder for Cusanuswerk.

I 1995 ble hun kulturminister i Erwin Teufels kabinett i delstaten Baden-Württemberg. I 2005 ble hun innvalgt i det tyske parlamentet og ble etterfulgt av sin statssekretær som kulturminister.

Hun er medlem av styret i CDU i Baden-Württemberg og ble i november 1998 dessuten valgt til en av nestlederne for CDU på føderalt nivå. Hun var president for kulturministerkonferansen i 2001, og siden januar 2002 var hun nestleder. Hun var fra 1994 til 2005 også visepresident for Zentralkomitee der deutschen Katholiken (ZdK).

Fra 2001 til 2005 var hun medlem av landdagen i Baden-Württemberg.

Plagiatsak rediger

Schavan tok doktorgrad i 1980.[10] I bloggen Schavanplag ble det fremsatt påstand om at 94 av avhandlingens 325 sider var uten kildehenvisninger.[11]

Fakultetsrådet ved universitetet i Düsseldorf avgjorde 5. februar 2013 med 13 mot 2 stemmer å trekke doktortittelen tilbake. Fakultetsrådets flertall kom til at den daværende doktorand systematisk og forsettlig, gjennom hele doktoravhandlingen ga uttrykk for tanker og vurderinger som i virkeligheten ikke var hennes selvstendige arbeid.[12] [13]

Schavan meddelte under en pressekonferanse 9. februar 2013 som hun holdt sammen med forbundskansler Angela Merkel at hun hadde gått av som minister i den føderale tyske regjeringen.[14] Schavan fastholdt under pressekonferansen at hun ikke aksepterte universitetets beslutning om å frata henne doktorgraden. Imidlertid hadde hun kommet til at det ikke var mulig å opprettholde embetet som forskningsminister samtidig som hun lå i konflikt med sitt tidligere universitet. Schavan gikk til søksmål for å oppheve universitetets avgjørelse, men tapte saken. Dommen ble ikke anket.[15]

Fra juli 2014 til utgangen av juni 2018 var hun Tysklands ambassadør ved Den hellige stol.[16][17]

Publikasjoner rediger

Referanser rediger

  1. ^ verkets språk tysk, redaktør Forbundsdagen, www.bundestag.de, besøkt 30. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, verkets språk tysk, Munzinger IBA 00000021471, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ AlKindi, verkets språk engelsk, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 100218, besøkt 30. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, verkets språk tysk, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schavan-annette, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, verkets språk tysk, GND-ID 118160168, besøkt 30. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.uni-duesseldorf.de, besøkt 8. februar 2013[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, www.faz.net, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Botschafterin Schavan verabschiedet sich aus Rom». domradio.de (tysk). 29. juni 2018. Besøkt 10. juni 2023. 
  10. ^ Det tyske nasjonlbiblioteket
  11. ^ Schavanplag
  12. ^ Internettsiden til Heinrich Heine-universitetet i Düsseldorf med pressemelding Arkivert 8. februar 2013 hos Wayback Machine.
  13. ^ Zeitung, Süddeutsche (5. februar 2013). «Plagiatsaffäre: Schavan verliert Doktortitel und will klagen». Süddeutsche.de (tysk). Besøkt 10. juni 2023. 
  14. ^ Schavan tritt zurück, Wanka übernimmt Bildungsministerium FAZ.NET, besøkt 9. februar 2013
  15. ^ «Annette Schavan gibt Kampf um Doktortitel auf». FAZ.NET (tysk). 10. april 2014. ISSN 0174-4909. Besøkt 10. juni 2023. 
  16. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 17. juli 2020.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2018. Besøkt 17. juli 2020. 
    Botschafterin Schavan überreichte Beglaubigungsschreiben beim Heiligen Stuhl/Rom am 8. september 2014 (Mal:BAnz)
  17. ^ domradio.de: Botschafterin Schavan verabschiedet sich aus Rom, 29. juni 2018.

Eksterne lenker rediger