Anna Kielland
Anna Marie Vilhelmine Kielland (født 25. februar 1862 i Christiania, død 15. juni 1924 i Nice) var eier i Norsk Telegrambyrå fra mannen Tycho Kielland døde i 1904 fram til 1918. I denne perioden sto hennes særs lojale direktør Peter Helgevold for den daglige ledelsen av byrået.
| Anna Kielland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. feb. 1862 Oslo kommune | ||
| Død | 15. juni 1924 (62 år) | ||
| Ektefelle | Tycho Kielland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anna Kielland var datter av kongelig fullmektig og frimerkeforvalter Johan Christian Schlytter, og ble gift med Kielland 22 år gammel. Da han i 1888 tok over NTB var det med Schlytters penger i ryggen. Svigerfaren ble medeier. På denne tiden var det knapt plass for kvinner i forretningsliv og presseverden, så Anna Kielland entret ikke NTB-soga før mannen døde. Da tok hun til gjengjeld styringen, og hadde en svært sentral rolle i avgjørende år.
Mannen Kielland hadde tatt sitt eget liv, etterlatt seg et NTB i økonomisk misere og en hengemyr av personlig gjeld. Det var på ingen måte gitt at hans enke skulle klare å ta over boet, langt mindre drive det fram til sunn økonomi. Fru Anna Kielland tok imidlertid de grep som måtte til og utviste et særs aktivt eierskap.
Først sikret hun seg rett til å føre videre de utenriksavtalene byrået var helt avhengige av; med Wollf i Berlin og Ritzaus Bureau i København. Dernest kuttet hun kostnader og fikk økonomien på fote. For å spare tok hun selv på seg arbeidet med bokføring og kasse for en relativt beskjeden lønn.
En grunn til at hun lyktes var at hun kunne støtte seg på Helgevold: Med tittel direktør fikk han ansvar for ledelse og administrasjon i NTB. Han var mer eierlojal, mer arbeidsom og mer nøysom enn de fleste, en «jernflittig» leder for byråvirksomheten i hovedstaden.
Anna Kielland eide nå NTB sammen med Johan Christian Schlytters andre arving, broren Wilhelm Manthey Schlytter. Da hennes effektive, krevende stil hadde brakt NTB på fote viste hun seg imidlertid like krevende som eier. Etter hvert slo hun seg til i Nice og Roma, og tok ut anselige summer fra NTB-driften. I den norske hovedstaden hadde Helgevold en nær uløselig oppgave, mellom avisenes krav om bedre nyhetstjenester og eierkravet om høyt utbytte.
Både Anna Kielland og Helgevold prøvde nok å motsette seg avisenes planer om å ta over NTB, men konsekvensen av hennes pengekrav og hans eierlojalitet ble nok heller en styrking av avisenes besluttsomhet. Da norsk presse i 1918 innledet sluttforhandlingene var de fast bestemt på «at kjøpe eller dræpe NTB»...
Selv i denne situasjonen sørget fru Kielland for å komme godt ut av det. Hun sikret seg 300 000 kroner for byrået, en svimlende sum på denne tiden. Sliteren Helgevold måtte nøye seg med en underordnet, administrativ stilling i det «nye» aviseide byrået der han jobbet sine siste år under den nye lederen Per Wendelbo.
Kilder rediger
- Helge Giverholt: Nyhetsformidling i Norge : 1867 - 1967, NTB Oslo 1967