Straffeprosessteorien har to hovedtyper rettergangsordninger. En prosess hvor to parter strides og dommeren er den upartiske oppmann som tar vare på prosessens spilleregler og tilslutt treffer en avgjørelse kalles en anklageprosess eller en akkusatorisk prosess. Vanligvis er den ene parten da en offentlig aktor, men kan også være en privatperson. Dette kalles i strafferetten for anklageprinsippet, eller det akkusatoriske prinsipp. Hovedprinsippet er da at det er partene som sørger for bevisene i saken og deres representanter (aktor og forsvarer) som under hovedforhandlingene eksaminerer tiltalte, vitner og sakkyndige. Domstolen nøyer seg stort sett med å ta standpunkt til det som partene legger frem.

Den andre hovedtypen er en prosess der dommeren har til oppgave å oppklare saken. Den mistenkte er da ikke part i saken men undersøkelsesgjenstand. Dette kalles en inkvisisjonsprosess eller en undersøkelsesprosess. I strafferetten kalles dette inkvisisjonsprinsippet og domstolen har da et ansvar for sakens opplysning, og det er dommeren som eksaminerer tiltalte, vitner og sakkyndige. Domstolen kan også på eget initiativ undersøke om det skal reises en sak.

Norsk straffeprosess er i hovedsak en anklageprosess og kan karakteriseres som en anklageprosess med visse inkvisitoriske innslag. I angelsaksiske land har man en nokså rendyrket anklageprosess. På kontinentet, f. eks. i Tyskland og Frankrike har prosessen bevart langt mer av inkvisisjonsprinsippet. I forarbeidene til straffeprosessloven av 1887 ble motsetningen mellom anklageprosess og inkvisisjonsprosess diskutert og distinksjonen er fortsatt tema i straffeprosessretten.

I norsk rett er det viktigste uttrykket for anklageprinsippet å finne i straffeprosessloven § 63: «Domstolene trer bare i virksomhet etter begjæring av en påtaleberettiget, og deres virksomhet opphører når begjæringen blir tatt tilbake». Domstolen kan ikke reise en straffesak uten at enten en politiadvokat, statsadvokat eller riksadvokaten ber om det eller en privatperson begjærer privat straffesak.

Kilder rediger

  • Johs. Andenæs: Norsk straffeprosess Bind I 3 utgave 2000, Universitetsforlaget, ISBN 82-00-45413-4
  • Svein Slettan og Toril Marie Øie: Forbrytelse og straff, bind 1: Innføring i strafferett, 2001, Universitetsforlaget, ISBN 82-518-4025-2

Eksterne lenker rediger