Andreas Grasmo
Andreas Grasmo (født 7. november 1912 i Vadsø, død 13. oktober 1986 i Tønsberg) var en norsk teolog og kirkelig organisasjonsmann, mest kjent som mannen som startet Kirkens Nødhjelp, som omorganiserte Oslo Indremisjon og som avsluttet sin tjeneste i Den norske kirke som domprost i Tønsberg. Andreas Grasmo var prestesønn og etter examen artium i 1931, studerte han selv teologi. Han ble cand.theol. i 1937.
| Andreas Grasmo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. nov. 1912[1] | ||
| Død | 13. okt. 1986 (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
KFUM rediger
Sin første prestetjeneste fikk Grasmo i en stilling som sekretær i Kristiansund KFUM. I tiden før og de første årene av andre verdenskrig, bygget han opp et blomstrende ungdomsarbeid i byen, noe som førte til at han i 1943 ble hentet til Oslo som sekretær (leder) for guttearbeidet i Norges Kristelige Ungdomsforbund på landsplan. Her gjorde han en stor jobb under krigen. Etter krigen hadde han ansvar for organiseringen av en verdenskonferanse for 1500 kristne ungdommer i Oslo sommeren 1947.
Kirkens Nødhjelp rediger
Fra NKUF gikk han i 1947 til et arbeid med å bygge opp den organisasjonen som ble til Kirkens Nødhjelp. Sammen med Europahjelpen organiserte han i regi av Menighetspleiens landsforbund et kirkelig hjelpearbeid i Tyskland etter andre verdenskrig. Grasmo dro selv rundt i flyktningleirer og deltok i utvelgelsen av folk som fikk nye muligheter i Norge. For dette arbeidet høstet han stor anerkjennelse og ble tildelt tyske og østerrikske ordener.
Oslo Indremisjon rediger
I 1952 ble han kalt til å bli leder for Oslo Indremisjon, som var en medlemsorganisasjon som hadde drevet diakonalt og sosialt hjelpearbeid i Oslo siden 1855. Her satte han i gang et stort arbeid for alkoholikere og uteliggere og fikk bygget organisasjonens sosialbygg. Hans visjon var å kombinere frivillig innsats med offentlig støtte og faglig tyngde i hjelpearbeidet. Grasmo ledet organisasjonen i 20 år og før han sluttet i 1972, var medlemsorganisasjonen i 1971 omgjort til en stiftelse under navnet Kirkens Bymisjon.
Kirkelig engasjement rediger
Andreas Grasmo var gjennom hele sitt liv engasjert i Den norske kirke. Han ble ordinert til prest i 1945 for å virke i Norges Kristelige Ungdomsforbund. Som leder for Oslo Indremisjon ansatte han prester til å gjøre tjeneste i drabantbyene rundt Oslo før det kom en kirkelig struktur der. Han ble viseformann i det første Kirkerådet og var i samarbeid med andre organisasjonsledere medvirkende til at det ble opprettet et diakoniråd for Den norske kirke. I 1972 ble Grasmo utnevnt til domprost i Tønsberg. Denne tjenesten hadde han til 1979, da han gikk av. Som pensjonist bosatte han seg i Tønsberg, hvor han døde i 1986.
Heder rediger
- St. Hallvard-medaljen (1967)[2]
- Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1970)
Referanser rediger
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Andreas_Grasmo[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
Kilder rediger
- Hvem Hva Hvor 1973 side 157
- Norsk biografisk leksikon; Andreas Grasmo
Eksterne lenker rediger