Andorras grunnlov (katalansk: Constitució d'Andorra) ble undertegnet 2. februar 1993, vedtatt i folkeavstemning 14. mars samme år og trådte i kraft etter offentliggjøring i Butlletí Oficial del Principat d'Andorra 28. april 1993.[1] Grunnloven er det konstitusjonelle uttrykk for Andorras utvikling til en suveren stat med et parlamentarisk demokrati.

Minnesmerke viet Andorras grunnlov

Grunnloven ble undertegnet av Andorras to statsoverhoder, president François Mitterrand og biskop Joan Martí i Alanis.[2] De to var i kraft av sine embeter medfyrster av Andorra. Grunnloven av 1993 har bevart ordningen med to statsoverhoder, Frankrikes president og biskopen av Urgell i Catalonia, men reduserer medfyrstenes rolle til det symbolske. Etter grunnloven er Andorra et parlamentarisk demokrati, der den lovgivende og bevilgende makt ligger hos en folkevalgt nasjonalforsamling, som utpeker lederen for den utøvende makt etter prinsippet om parlamentarisme. Domstolene skal etter grunnloven være uavhengige. Grunnloven garanterer grunnleggende sivile og politiske rettigheter.[3]

Referanser rediger

  1. ^ «Constitució del Principat d'Andorra»[død lenke], Butlletí Oficial del Principat d'Andorra 28. april 1993.
  2. ^ «Andorra: Year In Review 1993», Britannica Book of the Year, 1994, Encyclopaedia Britannica Online.
  3. ^ Broto, Eulogi: «Andorra» i Gerhard Robbers (red.): Encyclopedia of world constitutions, Volume 1 Afghanistan to France, New York: Facts On File, 2007, s. 22.

Litteratur rediger

  • Broto, Eulogi: «Andorra» i Gerhard Robbers (red.): Encyclopedia of world constitutions, Volume 1 Afghanistan to France, New York: Facts On File, 2007, s. 19–24

Eksterne lenker rediger