Anders Karitz
Anders Karitz (født 28. februar 1881, død 10. februar 1961) var en svensk filosof.
| Anders Karitz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. feb. 1881[1] | ||
| Død | 10. feb. 1961[1] (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof | ||
| Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård | ||
Liv rediger
Karitz var sønn av en husmann (torpare) og ble tidlig foreldreløs. Likevel lyktes han med å skaffe seg en universitetsutdannelse. Han fikk doktorgraden i filosofi fra Lunds universitet i 1913 og ble dosent i teoretisk filosofi samme år. I 1933 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Uppsala.
Karitz er kjent for sine filosofihistoriske studier av den svenske filosofen Thomas Thorild. Han utarbeidet også en systematisk filosofi, hvor han forsøkte å forklare at den menneskelige tanken alltid tar utgangspunkt i motsetninger, slik som godt og ondt.
Karitz blir beskrevet som en original personlighet, som brukte all sin tid på forskningen. Han dannet ingen skole, men ble betraktet som sentrum i motstanden mot Uppsala-filosofene på 1930-tallet.
Referanser rediger
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Anders Karitz», Svensk biografisk leksikon-ID 12353[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Svante Nordin: Från Hägerström til Hedenius. Den moderna svenska filosofin. Lund: Doxa, 1983. ISBN 91-578-0183-5