Anagnorisis er et øyeblikk i et skuespill eller annet verk når en karakter gjør en kritisk oppdagelse. Øyeblikket der karakteren går fra uviten til viten, og som medfører et drastisk vendepunkt i handlingen, også kalt peripeti.[1] Aristoteles var den første som definerte begrepet anagnorisis i boken Poetikken. Han mente at det var kjennetegn på en fullkommen tragedie, som når Oidipus dreper sin far og gifter seg med sin mor, og senere oppdager at det er det han har gjort.

Referanser rediger

  1. ^ Peter Wessel Zapffe (1983). Om det tragiske. Aventura. s. 514. ISBN 8258802488.