Amusett

Amusett (også stavet amusette) er et lett artillerivåpen beregnet på bruk i felten, eller grovkalibret "flyttbart" håndvåpen brukt defensivt i forsvarsstillinger. Amusetter var i hovedsak brukt i tiden fra midten av 1700-tallet og tidlig 1800-tallet.

Den millitærhistoriske gruppen Det Søndenfieldske Frivillige Musceteer Corps skyter salutt med en rekonstruert amusett.

Ordet amusette av fransk opprinnelse betyr direkte oversatt en «liten glede» (vits, spøk), og ved å benytte dette om den reglementerte regimentskanonen innført i 1758 henviste man til både størrelsen og skepsis omkring skytset, men også til at de lette kanonene var lette å frakte og bringe fram i skyteposisjon. Fram til 1780 hadde den norske hæren regimentskanon ment for infanteristøtte som lette, hestetrukket artilleri, og hver bataljon hadde en 3 punds regimentskanon. Men omkring 1780, etter over tyve år, overtok de mindre 1 punds kanoner som av størrelse virket underdimensjonerte i forhold til feltlavetten.

Dimensjoner

En 1 punds regimentskanon hadde et metallrør med 5,3 cm i kaliber og en lengde på 116,6 cm eller 22 kalibre med en vekt på 100 kg. Feltlavetten etter 1743 for både 3 punds og 1 punds regimentskanoner kunne demonteres for å gjøres om til langslede for vinteren så amusetten lå på en slags kasse på en lavett som minnet om en hestekjerre.

Amusetten i bruk

Russiske amusetter for bruk i festninger og befestede stillinger

Fordelen med våpenet var dets lave vekt. Den kunne trekkes av en enkelt hest, i motsetning til de større trepundskanonene, som krevde minst to hester. Hver bataljon hadde to hester, og kunne dermed ha to regimentskanoner istedenfor én. I nødstilfelle kunne kanonene trekkes av soldatene selv. Kanonen var tenkt å være velegnet i bruk på trangt og mykt terreng. Med de store hjulene og den lave vekta gav dette infanteriet mulighet til å trekke fram artilleri på steder hvor konvensjonelle kanoner ikke ville kunne fraktes fram. I Norge, med sitt dårlig utbygde veinett og kuperte terreng, var amusetten populær. På den annen side var våpenet underdimensjonert med sine 1-punds kuler, og var knapt så avskrekkende som andre samtidige feltskyts. Resultatet var at kanonen, med sin lange rekkevidde, nærmest ble benyttet som en langtrekkende muskett, og brukt til å skyte på fiendens offiserer, og på hold utenfor det en muskett ville kunne klare. I nærkamper kunne amusettene lades med kardesk, en type ladning bestående av mange muskettkuler.

Etter 1814 ble disse regimentskanonene tatt ut av tjeneste til fordel for 3-punds kanoner, da det var besluttet å legge ned regimentsartilleriet til fordel for det såkalte feltartilleriet. Feltartilleriet hadde 3-punds skyts med 22 kalibre lengde på røret, istedenfor 16 i forrige og senere 6-punds skyts oppført i jern.

Under Den amerikanske uavhengighetskrigen ble amusetter produsert av Fredericksburg Manufactory og Rappahannock Forge for de amerikanske styrkene. Disse amusettene var flintlås-våpen, og ble også kalt wall gun, rampart gun eller boat gun. De ble vanligvis brukt defensivt og ble fastmontert på en svivel i befestede posisjoner eller som bestykning i båter. Flere lands hærstyrker brukte lignende våpne, og disse amusettene var både mindre i kaliber og lettere enn de norske (boring omkring 3 cm og vekt omkring 25 kg). Amusetter i form av feltkanoner ble tidlig faset ut i de fleste land, men konseptet med overdimensjonerte musketter/geværer var i bruk i Kina helt fram til midten av 1900-tallet. Disse kinesiske geværene ble kalt Jingal, og de brukte patroner og hadde riflede løp.

Kilder

• Det Søndenfieldske Frivillige Musqueteer Corps: Amusetten Besøkt 11. april 2015
• U.S. Army Center of Military History: Arming the Revolution (publisert 28. mars 2013) Besøkt 11. april 2015
• Military History Now: Big Shots – Amusettes, Jingals and Other Super-Sized Firearms Besøkt 11. april 2015