Amlaith

Amlaith, også kjent som "Amlaith av Fornost", er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden. Han var den første kongen av Arthedain.

Amlaith ble født i 726 i tredje tideverv, og var sønnen av Eärendur, den tiende og siste kongen av Arnor. Som eldste sønn var det meningen at han skulle etterfølge faren og bli den ellevte kongen av Nordariket til Dúnendain. Men etter Eärendurs død i 861 oppstod det en krangel mellom Amlaith og hans to yngre brødre som også gjorde krav på tronen. Hva som forårsaket brødrenes fiendtlighet er ukjent, men for å unngå en borgerkrig ble det tatt en avgjørelse om å splitte riket i tre mindre riker. Hver av brødrene fikk dermed sitt eget land å styre. Disse rikene var Arthedain i nordvest, Rhudaur i nordøst, og Cardolan i sørøst.

Amlaith ble så den første kongen av Arthedain. Hans nye rike var redusert til et område som lå vest for elva Bruinen og vest for befestninger Amon Sûl (Blåsertoppen). Det var imidlertid større enn de to andre rikene, og ble regnet som det sanneste riket av gamle Arnor. Arnors gamle hovedstad Annúminas befant seg i Arthedain, men på dette tidspunktet bodde det ikke så mange mennesker der. I Amlaiths regjeringstid ble Fornost gjort om til Arthedains hovedstad, siden det var nå den største byen i landet, og han brakte med seg Palantíren fra Annúminas til Fornost. Hans regjeringstid var relativt fredelig, men det var noen jevnlige konflikter ved grenseområdene til de to nabo-rikene angående kontrollen av befestninger Amon Sûl med dens verdifulle palantir.

I motsetning til hans forfedre tok ikke Amlaith et navn på alvespråket quenya. I stedet tok han sitt navn fra sindarin, og det samme gjorde hans etterkommere.

Han regjerte over Arthedain i 85 år, og etter han døde i 946 ble han etterfulgt av sin sønn, Beleg.