Ambrose Philips

britisk politiker og poet

Ambrose Philips (født 1674, død 18. juni 1749) var en engelsk poet og politiker.

Ambrose Philips
Født1674Rediger på Wikidata
Shrewsbury (Kongeriket England)[1]
Død18. juni 1749[2][3]Rediger på Wikidata
Vauxhall (Kongeriket Storbritannia, Surrey)[4]
London (Kongeriket Storbritannia)[5]
BeskjeftigelseLyriker, politiker, dramatiker, skribent[6]
Embete
  • Member of Parliament in the Parliament of Ireland (1727–1749) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt John's College
Shrewsbury School
PartiWhig
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
SpråkEngelsk[7]
Periode1700-tallet

Pastorale dikt rediger

Han ble født i Shropshire av en familie fra Leicestershire, og fikk sin utdannelse ved først Shrewsbury School og deretter St John's College ved University of Cambridge hvor han ble medlem (fellow) i 1699.[8] Det synes som om han levde for en kortere tid ved Cambridge før han avga sitt medlemskap i 1708 og hans rekke med hyrdedikt, til sammen kalt for Pastorals, ble sannsynligvis skrevet i denne tiden. Han arbeidet for bokhandleren Jacob Tonson, og hans Pastorals åpnet det sjette bindet av Tonsons Miscellanies (1709). Etter Philips’ dikt ble det presentert tilsvarende pastorale dikt av Alexander Pope.

Striden med Pope rediger

Politisk holdt Philips seg til whigene, og han var en venn av Richard Steele og Joseph Addison. I nummer 22, 23, 30 og 32 (1713) av avisen The Guardian ble han noe overilt framhevet som den eneste verdige etterfølgeren av Edmund Spenser. Forfatteren av denne påstanden, antagelig Thomas Tickell, ignorerte skarpt Popes pastoraler. I avisen The Spectator applauderte Addison dikteren Ambrose Philips for hans enkelhet og for å ha skrevet engelsk ekloger (hyrdedikt) ubeheftet av maskineriet til klassisk mytologi. Popes sjalusi førte til et anonymt innlegg i The Guardian (No. 40) hvor han trakk en ironisk sammenligning mellom sine egne og Philips' pastoraler, klandret sine egne og priste Philips' verste avsnitt. Det ble sagt at Philips skal ha truet med å slå til Pope med et spanskrør som han lot henge på Buttons kaffehus med nettopp denne avstraffelsen for øye.

På Popes anmodning lot John Gay Philips pastoraler bli drevet satire med i hans Shepherd's Week (Hyrdens uke), men parodien ble beundret for nøyaktig kvalitet ved dens enkelhet som den forsøkte å gjøre narr av. Samuel Johnson beskrev forholdet mellom Pope og Philips som vedvarende vekselvirkning av uvilje mellom dem. Pope unngikk ikke et eneste mulighet for å spotte Philips som figurerte både i hans Bathos og Dunciad, som Macer i Characters; og i instruksjonene til en portner om hvordan å finne Edmund Curlls forfattere, Philips er en pindarsk forfatter i røde strømper.

Ulike samfunnsposisjoner rediger

I 1718 startet Ambrose Philips en avis for whig-politikk, The Free-Thinker, i forbindelse med Hugh Boulter, den gang sogneprest ved kirken St Olave's (en av de mange kirker oppkalt etter Olav den hellige) ved Southwark. Philips hadde blitt gjort til (ulønnet) fredsdommer for Westminster, og i 1717 kommisjonær for lotteriet, og da Boulter ble gjort til erkebiskop av Armagh i Irland ble han fulgt av Philips som hans sekretær. Mellom 1727 og 1749 satt han i det irske underhuset for Armagh Borough i dagens Armagh (grevskap). Han var sekretær for Lord Chancellor i 1726, og i 1733 ble han dommer ved den prerogative domstolen. Hans patron døde i 1742, og seks år senere kom Philips tilbake til London hvor han døde.

Hans omdømme i samtiden hvilte på hans pastoraler og epistler, særlig beskrivelsen av vinteren som han adresserte fra København i 1709 til jarlen av Dorset. I T. H. Wards English Poets blir han imidlertid representert av to enkle og sjarmerende stykker som adresserte småbarna til John Carteret, 2. lord Carteret, og av Daniel Pulteney. Disse ble spottet av Jonathan Swift, og forfatteren Henry Carey ga ham tilnavnet «Namby-Pamby» som har betydningen affektert og veik. Carey skrev et dikt ved denne tittelen som en parodi på Ambrose Philips og utga det i sin bok Poems on Several Occasions (1725). I dens første utgivelse var tittelen på diktet Namby Pamby: or, a panegyrick on the new versification address'd to A----- P----, noe som gjorde det ganske lett å tippe hvem som var mottaker av satiren. Grunnen var at Philips hadde skrevet en rekke oder i en ny prosodi (verselære) bestående av syv stavelser på linjen og dedikert dem til «alle aldersgrupper og karakterer».

Referanser rediger

  1. ^ spenserians.cath.vt.edu[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Philips,_Ambrose, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6q52p8p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.bartleby.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ 1911 Encyclopædia Britannica/Philips, Ambrose[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120812199; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120812199.
  8. ^ Philips, Ambrose[død lenke] i Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 bind, 1922–1958.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger