Alsace (vin)
Alsace-vin (i fransk: Vin d ' Alsace) blir produsert i Alsace-regionen i Frankrike. Det produseres noen av Frankrikes beste hvite viner i en mangfoldighet av jordsmonn og druetyper. Alsace er i all hovedsak et hvitvinsdistrikt, og det dyrkes en lang rekke forskjellige hvitvinsdruer, hvor de meste kjente er gewurztraminer, muskatell, pinot blanc, pinot gris, riesling og sylvaner.
Gewurztraminer og muskatell er begge veldig krydrede og aromatiske, mens Pinot Blanc og Sylvaner er mer nøytrale. Riesling er ofte her i en rikere stil enn man finner i Nord-Tyskland. Alsace riesling minner mer om vinene fra Østerrike, samt Rheinhessen og Pfalz i Tyskland. Pinot Gris er enda rikere i stilen, ofte med en nesten fet munnfølelse.
Det lages også rødvin og rosévin av pinot noir. I tillegg finnes det musserende, som går under navnet Crémant d'Alsace.
Smak og karakter rediger
Karakteristisk for alle de beste alsacevinene er deres intense og ikke minst elegante aroma, som lar drues egenart klart tre frem. Alsace er også det eneste klassiske vindistriktet i Frankrike som bygger hele sitt renommé på endrueviner. Regionen produserer intense, rike vellagede hvitviner, variert i stil, med elegante aromaer og med fokusert fruktighet som er konsumklare uten å måtte lagres i kjelleren i flere år. Vinene passer like godt sammen med mat som til å nytes alene.
Klassifisering rediger
Som andre franske vindistrikter, har også Alsace en klassifisering av vinmarkene i et kvalitetshierarki. Mens Burgund f.eks. har fire kvalitetsnivåer (og Bordeaux enda flere), har Alsace bare to: Alsace og Alsace Grand Cru. I sistnevnte er det kun tillatt å bruke druene Gewurztraminer, Muscat, Pinot Gris og Riesling hvis man vil ha Grand Cru-klassifisering[1].
Alsace rediger
Alsace, eller appellation d'origine contrôlée (AOC) Alsace, ble stiftet i 1962. Vinene blir dyrket i nøye oppmerkede parseller i vinmarkene. Dersom druetypen står på etiketten er det krav om 100 % innhold av den druen. Dersom ikke inkludert så er vinen en blandingsvin av ulike druetyper, noen ganger kalt Edelzwicker eller Gentil eller kun produsenten står oppført. I tillegg har 13 kommuner lov å sette kommunenavn på vinen. Dette gjelder: Bergheim, Blienschwiller, Saint-Hippolyte, Côtes de Barr Scherwiller, Côte de Rouffach, Côteaux du Haut Koenigsbourg, Vallée Noble, Klevener de Heiligenstein, Val Saint-Grégoire, Ottrott, Wolxheim, Rodern.
AOC Alsace vin er alltid tappet på en spesiell formet flaske, også kjent som «flûte». Siden 1972 må vinene være tappet i samme region som produsert. AOC Alsace utgjør 74 % av regionens vinproduksjon der 92 % er hvite viner [2].
Alsace Grand Cru rediger
Appellation d'origine contrôlée Alsace Grand Cru ble stiftet i 1975 og inkluderer 51 klassifiserte områder. Grand Cru viner skal på en unik måte reflektere det terroir vinen lages under. Etiketten må inneholde årgang og ett av områdene innen de 51 klassifikasjonene. I tillegg er det valgfritt å ta med druetypen. Gjennomsnittlig årlig produksjon er cirka 45.000 hektoliter (eller 500.000 kasser), kun 4 % av den totale produksjonen i Alsace [3].
Det finnes i dag et femtitalls vinmarker som er klassifisert som Grand Cru. Dette har skapt litt kontrovers i regionene da flere produsenter mener at myndighetene er for slepphendte med å innvilge Grand Cru-status, noe som devaluerer klassifikasjonen. Dette er også et økonomisk spørsmål da den høyeste klassifiseringen også gir en mulighet for å ta bedre betalt for vinene. Ledende produsenter, som Leon Beyer og Trimbach, bruker ikke navnene på Grand Cru-vinmarkene på vinene sine i det hele tatt. Men som et utgangspunkt så er det i de fleste tilfeller et kvalitetstegn.
Crémant d’Alsace rediger
AOC Crémant d’Alsace er toppen av musserende viner produsert i Alsace og ble stiftet i 1976. Crémant d’Alsace fremstilles gjennom annengangs gjæring og lages i all hovedsak fra Pinot Blanc, men også Pinot Gris, Pinot Noir, Riesling eller Chardonnay. Crémant d’Alsace utgjør 22 % av regionens vinproduksjon.
Gode produsenter rediger
.jpg)
Som så ofte ellers i vinverdenen, er det produsenten som er det viktigste å se etter når du er ute etter god kvalitet. Her er noen av de beste vinprodusentene i Alsace:
Vintyper rediger
Riesling rediger
Riesling regnes som den edleste av regionens tillatte druesorter. Typisk karakteristikk er friske blomster, grønne epler, eksotiske frukter, mineraler, sprø forfriskende syrlighet. Riesling er også den druen i Alsace som best uttrykker sitt vekstområde ”terroir”. Enklere rieslingviner fra Alsace kan vanligvis drikkes unge ettersom de allerede da har en stil og tyngde som skiller seg ut fra andre viner. Riesling presenterer seg fra sin beste side når den har fått noen år i flasken. En rikere og mer moden Riesling utvikler seg fra en noe hard og stålaktig begynnelse til en honningaktig fase, og inn i en mer petroleumslignende modenhet. Druens syre kan gi vinen et liv i flere tiår. Eksempler på dette er de søte viner Vendange Tardive og Sélections des Grains Nobles, tilsvarende de tyske Spätlese og Beerenauslese.
Pinot Blanc rediger
Pinot Blanc er kanskje en drue som har vært noe undervurdert, men det er ingen grunn til at den forkastes. Bevilger du litt tid vil du finne en ren, klar, frisk, tiltalende, eplepreget, moderne vinstil med lav syre. Den er lys, behagelig og lite krevende, og passer til en mengde forskjellige retter.
Gewürztraminer rediger
Gewürztraminer, den overveldende bouqueten er ikke til å ta feil av. Tiltrekningen er umiddelbar kraftig med dyp gyllen farge. Intens med rike eksotiske dufter, som av sommerens rosehage, te, mango og pasjonsfrukt; lav syre, ofte høy alkohol, men likevel med en aning bitterhet i en forfriskende avslutning.
Pinot Gris rediger
Pinot Gris regnes av mange som outsideren blant druetypene i Alsace. Som ung kan den presentere seg med intense aromaer og en smak som av bananer, pærer, nektariner og nøtter med bitre toner. Med alderen kan den utvikle en kraft og storhet som man aldri kunne tenke seg i utgangspunktet; fyldig og bløt og med en struktur som gjør at den passer bra til en rekke kjøttretter.
Sylvaner rediger
Sylvaner representerer lett fruktig og blomstrende vin, relativt tidlig dikkeklar med en aning bitterhet i avslutningen.
Muscat d’Alsace rediger
Muscat d’Alsace er litt annerledes. Den har fortsatt friskheten og den gloriøse muskatell-frukten, men den distanserer seg noe fra friske druer ved at den presenteres seg som tørr, med lett syre og tiltalende eleganse. Fordi syren ikke er kamuflert av sødme er den mer fremtredende. Det er kanskje derfor mange foretrekker den som aperitiff.
Pinot Noir rediger
Pinot Noir. Regionens rosé og rødviner fremstilles utelukkende på denne druen.
Chasselas og Auxerrois rediger
Chasselas og Auxerrois, ca 2,4 % av den total produksjon benyttes til blandingsviner og gir viner med intens duft av røde bær med rik fylde og markant tanninstruktur.
Vinruten i Alsace rediger
For å tiltrekke turister og promotere vinene i Alsace, har man utpekt en Route des Vins d'Alsace (på norsk: Vinruten i Alsace). Ruten er en cirka 170 kilometer lang avmerket strekning, som snor seg gjennom de mest fremtredende vinproduserende områder av Alsace og samtidig noen av de skjønneste og mest fotogene steder.
Ruten er lagt så den, hovedsakelig nord-sørgående retning, passerer gjennom i alt 67 kommuner i regionen.
Referanser rediger
- ^ . INAO (Institut National des Appellations d’Origine) http://www.inao.gouv.fr/show_texte/1020. Besøkt 12. mars 2017.
- ^ «AOC Alsace». The Conseil Interprofessionnel des Vins d’Alsace. Arkivert fra originalen 31. januar 2017. Besøkt 18. mars 2017.
- ^ «AOC Alsace Grands Crus». The Conseil Interprofessionnel des Vins d’Alsace. Arkivert fra originalen 1. januar 2017. Besøkt 18. mars 2017.
Litteratur rediger
- Tom Stevenson (2005). The Sotherby's Wine Encyclopedia (engelsk) (4. utg.). ISBN 0-7566-1324-8.
- Arne Ronold og Jørgen Mønster (2009). Verdt å vite om vin (2. utg.). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. ISBN 978-82-419-0432-5.
- Geir Salvesen (2008). Vinskolen (1. utg.). Oslo: Forlaget Historie & kultur AS. ISBN 978-82-92870-10-5.
- Jancis Robinson. «The Oxford Companion to Wine». Oxford University Press.