Alfred Hermann Fried

Alfred Hermann Fried (1864–1921) var en østerriksk pasifist og forfatter. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1911.

Alfred Hermann Fried
Alfred Hermann Fried nobel.jpg
Født11. nov. 1864[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5]Rediger på Wikidata
Død5. mai 1921[1][2][6]Rediger på Wikidata (56 år)
Wien, Østerrike[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kommentator, esperantist[8], skribent, pasifist, journalistRediger på Wikidata
Embete
Nasjonalitet ØsterrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Feuerhalle SimmeringRediger på Wikidata
Utmerkelser Nobels fredspris (1911)[9][10], Honorary doctor of Leiden University (1913)[11]Rediger på Wikidata

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1911

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Alfred Fried kom fra en jødisk familie i Wien. Hans foreldre var privatbeamter Samuel Fried og hans hustru Bertha født Engel. Hennes foreldre var kjøpmannen Leopold Engel (d. 1877, Wien) og hans hustru Babetta født Weiss (d. 1870, Wien). Frieds tante Kathinka Engel ble gift med forfatteren Ludwig Ganghofer. Hans onkel Moritz Engel eide det betydningsfulle Wiener Salonblatt.

Alfred Fried var tre ganger gift: Først med Gertrud Gnadenfeld, så med Martha Holländer og til sist, fra 1908, med Therese Vollandt.

ForfatterRediger

Han arbeidet fra 1883 i Berlin som bokhandler. Senere begynte han å publisere sine arbeider, og utga fra 1892 sammen med Bertha von Suttner tidsskriftet Die Waffen nieder! (Ned med våpnene!). Tidsskriftet ble omdøpt til Die Friedenswarte fra 1899 og Bertha von Suttner trakk seg ut. I Die Friedenswarte forklarte han sine pasifistiske ideer. I det første heftet i det 20. århundre proklamerte han på forsiden: "1900, det sosiale århundret, fredens århundre, vi dine pionerer hilser deg!"[12] Han var sammen med Otfried Nippold grunnlegger av Deutsche Friedensgesellschaft, og arbeidet for en internasjonal organisasjon for å sikre freden.

Alfred Fried var også et engasjert medlem av esperantobevegelsen. Han offentliggjorde i 1903 Lehrbuch der internationalen Hilfssprache Esperanto.

I 1911 fikk han Nobels fredspris sammen med nederlenderen Tobias Michael Carel Asser. Fried fikk fredsprisen for sitt arbeid med å popularisere de folkerettslærdes tanker om krig og fred, en begrunnelse som ligner på den som lå til grunn for at italieneren Ernesto Teodoro Moneta fikk Nobels fredspris i 1907.

Under første verdenskrig søkte Fried tilflukt i Sveits for å unnslippe den tyske sensur, der han ble involvert i dannelsen av Folkeforbundet. Senere skulle han likevel ytre seg kritisk mot både Folkeforbundet og Versaillestraktaten.

Fried døde i 1921 etter lang tids sykdom i Wien.

Hans skrift Handbuch der Friedensbewegung ble brent av nasjonalsosialister under bokbålene i Nazityskland i 1933.

Verker (utvalg)Rediger

  • Handbuch der Friedensbewegung (1905)
  • Die Grundlagen des revolutionären Pacifismus (1908)
  • Das internationale Leben der Gegenwart (1908)
  • Kurze Aufklärungen über Wesen und Ziel des Pacifismus (1914)
  • Der Weltprotest gegen den Versailler Frieden (1919)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Fried, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 20647, oppført som Alfred Fried[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gf25t7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Peace and language – peace and the Esperanto movement», verkets språk engelsk, besøkt 2. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 2. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Peace Prize 1911», verkets språk engelsk, besøkt 2. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Honorary doctorates and prizes, www.universiteitleiden.nl[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. oktober 2015. Besøkt 4. april 2013. 

Eksterne lenkerRediger