Wikipedia

Alexanderteknikk

Alexanderteknikk er en metode for å endre vanemessige reaksjoner i tenkning og bevegelser. Hensikten er å redusere bruk av unødvendig spenning som hemmer funksjonskvalitet.

Benevnelsen Alexanderteknikk blir brukt både om selve teknikken og undervisningsmetoden som anvendes for å videreformidle teknikken.

Opprinnelse og utbredelse rediger

Alexanderteknikken har navn etter Frederick Matthias Alexander (1869–1955), en australsk skuespiller som i ung alder fikk problemer med stemmen. Hverken leger eller stemmepedagoger kunne hjelpe ham og Alexander bestemte seg for å finne ut av problemet på egen hånd. Alexander studerte sine egne vaner gjennom flere år, ofte ved bruk av speil. Gjennom dette arbeidet utviklet han ferdighetene og formulerte prinsippene for Alexanderteknikken.[1] Alexander flyttet til London 1904 og begynte formelt å utdanne andre lærere i 1931. I dag finnes det lærere i over 20 land, de fleste i England og USA.

Anvendelse rediger

Alexanderteknikken brukes i hovedsak av to grupper mennesker: de som søker lindring for fysiske plager og de som ønsker å bedre prestasjoner innen utøvende kunst eller sport.

Alexanderteknikken er særlig utbredt blant skuespillere, musikere og dansere. Det gis i dag undervisning i Alexanderteknikk ved utdanningsinstitusjoner for utøvende kunst, som for eksempel Royal Academy of Dramatic Art, The Juilliard School of Performing Arts, The american academy of dramatic art og The Guildhall School of Music and Drama.

Alexanderteknikken undervises og læres for å brukes i daglige aktiviteter, men blir også kategorisert som alternativ behandling.[2] Alexanderteknikken regnes for å ha helsemessige effekt på blant annet lidelser i bevegelsesapparatet, pusteproblemer og tilstander av anspenthet og stress. Forskning viser at Alexanderteknikken er effektiv mot kroniske ryggsmerter[3] og at teknikken kan hjelpe pasienter med parkinsons sykdom til bedret funksjon.[4] En pilotstudie viser bedret pustefunksjon hos friske mennesker.[5]

Undervisningen rediger

Alexanderteknikken undervises normalt individuelt. Basis for timene er enkle dagligdagse bevegelser som å stå, gå, sette seg ned og reise seg, bøye seg ned eller løfte. Andre og mer komplekse aktiviteter som å skrive, bruke en datamaskin, synge eller spille et instrument anvendes også, tilpasset elevens behov og interesser. Alexanderlæreren bruker hendene for å overvåke elevens bruk av spenning, stimulere elevens muskelskjelett-system og for å gi eleven direkte feedback om egen aktivitet. I tillegg har lærer og elev muntlig dialog for å gi eleven mulighet for refleksjon og tolkning av erfaringer. Målet er at eleven blir i stand til å anvende erfaringene i sine daglige aktiviteter.

Prinsipper rediger

I første rekke er Alexanderteknikken en praktisk ferdighet som består av inhibition og direction.

  • Inhibition er evnen til å avstå fra spenning, eller handling. For å endre en vane må individet ha evne til å la være å reagere på stimuli som fører til den vanemessige reaksjonen. Inhibition blir ofte kalt Alexanderteknikkens hjørnesten.[6]
  • Direction er evnen til å påvirke fordeling av kraft og spenning i muskelskjelett-systemet ved hjelp av bevisst intensjon. Direction brukes noen ganger mer generelt om organisering av oppmerksomhetsfeltet.
  • Primary Control. Primary Control brukes om det dynamiske forhold mellom hode, nakke og rygg. Hodebalansen har en ledende rolle i organisering av muskelskjelett-systemet i forhold til tyngdekraften. Dette har blant annet sammenheng med det høye antall av muskelspoler i nakkens dype muskler.[7]
  • Faulty sensory appreciation, også kalt «unreliable sensory awareness», kan oversettes med feilsansning. Sansesystemene registrerer først og fremst endringer. Konsekvensen er at vanemessige muskelspenning ikke merkes og at nye måter å utføre en handling på oppleves som unaturlig i forhold til det man er vant til.

Referanser rediger

  1. ^ I boken The Use of the Self beskriver Alexander hvordan han utviklet teknikken. Se Alexander (1932), 1985 utgave s.24-48.
  2. ^ NOU-1998-21, Kap.6.3.25
  3. ^ Randomised controlled trial of Alexander technique lessons, exercise, and massage (ATEAM) for chronic and recurrent back pain
  4. ^ Randomized controlled trial of the Alexander technique for idiopathic Parkinson's disease
  5. ^ Enhanced respiratory muscular function in normal adults after lessons in proprioceptive musculoskeletal education without exercises
  6. ^ Merk at begrepet inhibition i Alexanderteknikken ikke har samme betydning som inhibition brukt innen psykologi hvor det kan bety hemming eller fortrenging. Se Alexander (1923), Mouritz forlag 2004 s.123.
  7. ^ Muscle Spindles in the Deep Muscles of the Human Neck Arkivert 2. desember 2008 hos Wayback Machine.

Litteratur rediger

  • Alcantara, Pedro(1997) Indirect Procedures, a Musicians Guide to the Alexander Technique, Oxford University Press ISBN 0-19-816569-2
  • Alcantara, Pedro (1999) A Skill for Life, Crowood Press ISBN 1-86126-286-8
  • Alexander, Frederick Matthias (1932), The Use of the Self, 1985 utgave Victor Gollancz Ltd ISBN 0-575-03720-2
  • Alexander, Frederick Matthias (1923), Constructive Conscious Control of the Individual, Mouritz 2004 ISBN 0-9543522-6-2
  • Barlow, Wilfred (1973), The Alexander Principle, 1990 utgave, Victor Gollancz Ltd ISBN 0-575-04749-6
  • Bloch, Michael (2004), F.M. The Life of Frederick Matthias Alexander, Forlag: Little Brown ISBN 0-316-72864-0
  • Gelb, Michael (1981/87) Body Learning Aurum Press 1990 ISBN 0-948149-73-6
  • MacDonald, Patrick (1989), The Alexander Technique as I See It, Rahula Books ISBN 0-9515072-0-6
  • Vineyard, Missy (2007) How You Stand, How You Move, How You Live, Marlowe and Company ISBN 978-1-60094-006-4 pbk ISBN 1-60094-006-4 pbk
  • Westfeld, Lulie Westfeld (1964), F. Matthias Alexander, the Man and His Work, Mouritz 1998 ISBN 0-9525574-2-8 pb

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alexanderteknikk&oldid=23834275»