Aleksandr Dargomyzjskij

russisk komponist

Aleksandr Sergejevitsj Dargomyzjskij (Александр Сергеевич Даргомыжский; født 2. februarjul./ 14. februar 1813greg. i landsbyen Troitsko, Tula oblast; død 5. januarjul./ 17. januar 1869greg. i St. Petersburg) var en russisk komponist.

Aleksandr Dargomyzjskij
Makovskiy Dargomyzhsky.jpg
Født14. feb. 1813[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
TroitskojeRediger på Wikidata
Død17. jan. 1869[5][3][6]Rediger på Wikidata (55 år)
St. Petersburg[7][8][9]Rediger på Wikidata
Gravlagt Tikhvin gravlundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, pianistRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)maestro Кук
SjangerOpera
InstrumentPiano

Dargomyzjskijs operaer er et bindeledd mellom de russiske operaene til Mikhail Glinka og til de senere generasjoner, som «De Fem» og Pjotr Tsjajkovskij.

LivRediger

I 1817 flyttet Dargomyzjskijs familie til St. Petersburg, og her fikk han den første musikalske utdannelsen hos en tysk guvernante, deretter hos en musikklærer ved navn Danilevskij og til slutt hos Franz Schoberlechner, en elev av Johann Nepomuk Hummel. Dargomyzjskij gikk i sin fars fotspor og trådte høsten 1827 inn i statstjenesten. Som mange andre unge menn av sin stand betraktet han musikken som en fritidsbeskjeftigelse, men fikk publisert mindre vokalverk, mest for kvinnestemmer. Noen formell utdannelse i musikkteori fikk han aldri.

Vinteren 1833–1834 ble han presentert for Glinka, som lånte ham det samme noteheftet med generalbass og kontrapunkt-øvelser som Glinka selv hadde brukt i sine studier hos Siegfried Dehn. Med Glinka spilte Dargomyzjskij klaverduetter, organiserte konserter og analyserte Beethovens symfonier og Mendelssohns overtyrer. Han besluttet å følge lærerens eksempel og skrive en fullstendig opera. Dargomyzjskij beundret fransk litteratur, og hans første opera var Esmeralda, en tonesetting av Victor Hugos historiske roman Ringeren i Notre Dame. Den russiske operaen var på den tiden dominert av italienske verk, så det drøyde helt til 1847 før operaen ble oppført i Moskva. Suksessen uteble, og først i 1851 ble operaen satt opp på Mariinskij-teatret i St. Petersburg.

I 1843 gikk Dargomyzjskij brått ut av statstjenesten og dro i september året etter på en utenlandsreise. I Brussel ble han presentert for Fétis og i Paris traff han Auber, Meyerbeer og Halévy. Som Glinka ti år før oppdaget ikke Dargomyzjskij storheten i sin egen kultur før han kom utenlands. Etter grundige studier av russiske folkesanger skrev han operaen Rusalka (1855). Et tredje dramatisk verk, ballettkantaten Baccusfesten, fullførte han i 1848. Denne ble ikke uroppført før i 1867 i Moskva.

Etter Dargomyzjskijs død, fullførte Nikolaj Rimskij-Korsakov og César Cui den ufullendte operaen Steingjesten (etter Pusjkin).

Dargomyzjskij regnes med rette som en av de viktigste representantene for den nasjonale russiske operaen og bidro i høy grad til utviklingen av den. Hans orkesterverk, operaer og sanger har et tydelig nasjonalt og realistisk preg.

Verk i utvalgRediger

  • Esmeralda, opera, 1839
  • Russalka, opera, 1855
  • Das Bacchusfest, kantate, 1848
  • Bolero, for orkester, 1839
  • Fantasi-scherzoen «Baba-Jaga», for orkester, 1862
  • Lille-russisk kosakkdans, for orkester, 1864
  • Fantasi etter finske temaer, for orkester, 1867
  • Steingjesten, opera, ufullendt,1868-69, ferdigstilt av Cui og Rimskij-Korsakov, uroppført 28. februar 1872 i St. Petersburg
  • En mengde sanger, som f.eks. «Ormen», «Titularrådet», «Den gamle korporal» og andre
  • Mindre klaverstykker og variasjonsverk

ReferanserRediger

  1. ^ Musicalics, oppført som Alexander Sergeyevich Dargomïzhsky, Musicalics composer ID 79408
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alexander Sergejewitsch Dargomyschski, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id dargomyschski-alexander-sergejewitsch
  3. ^ a b International Music Score Library Project, oppført som Aleksandr Dargomyzhsky, IMSLP-identifikator Category:Dargomyzhsky,_Aleksandr, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Find a Grave, oppført som Alexander Dargomyzhsky, Find a Grave 23222324, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  6. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Alexander Dargomyzhsky, SNAC Ark-ID w6tt4v5n, besøkt 9. oktober 2017
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002146847, besøkt 23. november 2019
  9. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Даргомыжский Александр Сергеевич, besøkt 28. september 2015

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger