Albin Ahrenberg
Johan Oskar Albin Ahrenberg (født 27. september 1889 i Arby i Småland, død 4. juli 1968 i Steneby i Dalland) var en svensk flykaptein.
| Albin Ahrenberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. sep. 1889 | ||
| Død | 4. juli 1968 (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Flyger, militært personell | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Biografi rediger
Hans militære karriere startet som dekksgutt ved flåten i Karlskrona senere tjenestgjorde han som torpedooperatør. Etter flyutdannelse i 1919 ble han flystyrman i marinen. Han fløy først i Hägernäs hvor senere Roslagens flyflåte ble stasjonert og deretter i Karlskrona. Etter 19,5 timers flytid ble han instiruktør for nye elever. 1920 prøvde han fallskjerm gjennom å foreta et hopp over Karlskrona.
Den 19. juli 1921 startet Svensk Lufttrafikk AB (SLA) flyvninger mellom Lindarängens flyhavn, Stockholm og Tallinn med en Junkers F13 og to Savioa S-16 flybåter. Ahrenberg tjenestegjorde som pilot, opplevde flybåtene som uegnet og linjen ble lagt ned allerede 1. oktober. I 1923 startet Ahrenberg en flyskole i Malmö med en Albatros, som også ble brukt for rundflygningar.
I 1929 skulle Albin Ahrenberg forsøke seg på å fly over Atlanterhavet i vestlig retning. Han skulle bruke samme flytype som Hermann Köhl benyttet på sitt forsøk 1928, en Junkers W 33. Flyet var spesialbygget med trimmet motor som skulle gi det en fart på 180 km/t og holde seg i luften i om lag sju timer. Den 9. juni 1929 starter Ahrenberg sin flygning mot USAs østkyst, planlagt fra Stockholm via Norge, Færøyene, Island, Grønland og Labrador i Canada til New York. Han nådde etter flere tekniske problem Grønland noen måneder senere. Ahrenberg fortsatte deretter vestover, men ble tvunget å snu om lag to timer fra Newfoundland på grunn av dårlig vær. Han landet i Ivigtut på den sydvestre spissen av Grønland. Etter forsøk med motorbytte og justeringer av flyet ble flyvningen oppgitt og det ble båtreise tilbake til Sverige.
Den 29. april 1931 vendte tilbake han til Grønland for å lete etter en engelsk meteorologisk forskningsekspedisjon som hadde vært savnet i noen måneder. Ahrenberg opprettet en flybase ved Angmagssalik på den sydøstre delen av Grønland. Augustine Courtauld ble lokalisert 7. mai 1931 med hjelp av spaning fra luften, og Ahrenberg kunne vende tilbake til Sverige som helt. Ved hjemkomsten ble han utnevnt til torpedostyrmannen og kaptein i flåten i forbindelse med den internasjonale luftfartsutstillingen i Stockholm. I 1933 medvirket han ved opptaket av det første svensk flyfilmen «Luftens vagabond» hvor han spilte rollen som flykaptein.
Under den andre verdenskrig ble Ahrenberg utnevnt til flystasjonssjef for en divisjon med Heinkel He 115 som var plassert ved Gålö og Hårsfjärden i Stockholms sørlige skjærgård. Etter krigen kjøpte han fra de alliertes overskuddslagre 90 Piper J-3 Cub som etter overhaling ble solgt videre til flyklubber og privatpersoner. 14 av flyene ble levert luftveien fra forskjellige baser i Tyskland av amerikanske piloter til Bulltofta 21. mars 1946. Ahrenberg ble etterhvert utnevnt til sjef for havariavdelingen i Kongelige Flyembetsverket. I 1955 sluttet Ahrenberg å fly for å i stedet drive herregården Baldersnäs i Dals Långed, som tilhørte hans hustru Margit, født Lilljeqvist og hennes fire brødre. Han døde i 1968 og etterlot hustruen samt en datter, Kerstin og sønnen, Philip.
Bibliografi rediger
- 1931 – Bolivar: luftens fant
- 1957 – Et flygarliv
Kilder rediger
- Ahrenberg, J O Albin i Vem är det, side 18, 1963
- (sv) Albin Ahrenberg hos Svensk Filmdatabas
- Underrättelser från Luftfartsmyndigheten N:r 61/38 og Liggare för certifikat 1930-30/6 1948
Eksterne lenker rediger
- (en) Albin Ahrenberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Albin Ahrenberg på Internet Movie Database
- (sv) Albin Ahrenberg i Svensk Filmdatabas
- (sv) Albin Ahrenberg i LIBRIS
- (sv) Flyglegenden Albin Ahrenberg