Albert Fish

Albert Hamilton Fish (født 19. mai 1870 i Washington, D.C., henrettet 16. januar 1936 i Sing Sing) var en amerikansk seriemorder, kannibal og sadomasochist. Han fikk tilnavnene Gray Man («Den grå mannen») og Werewolf of Wysteria («varulven fra Wysteria»). Fish skrøt av at han hadde seksuelt misbrukt over 100 barn, og var mistenkt i forbindelse med minst fem drap. Fish reiste mye, og hevdet at han myrdet minst en person i hver av de 23 statene han besøkte, samt flere underveis. Fish tilsto tre drap som politiet kunne spore til kjente ofre, og han tilsto senere ytterligere to drap. Han ble stilt for retten for drapet og kannibaliseringen av 10 år gamle Grace Budd der han ble kjent skyldig og senere henrettet i den elektriske stolen i Sing Sing.

Albert Fish
Født		Hamilton Howard Fish 19. mai 1870 Washington D.C.
Død		16. jan. 1936 (65 år) Sing Sing
Beskjeftigelse		Seriemorder, male prostitution
Far		Randall Fish
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Sing Sing
Albert Fish på Commons

Oppvekst og ungdom

Fish var yngst av fire søsken. Faren døde i 1875 og Fish hevdet at moren ikke var i stand til å ta seg av ham og plasserte ham på barnehjem hvor han ble pisket og slått regelmessig. Han sa han var det eneste barnet der som gledet seg til mishandlingen. Omkring 1890 flyttet Fish til New York og arbeidet der som maler. I 1898 giftet han seg med Anna, og fikk seks barn med henne.

Livet som seriemorder og etterforskningen

28. mai 1928 besøkte Albert Fish (58) familien Budd i deres hjem på Manhattan. 18 år gamle Peter Budd hadde satt inn en jobbannonse og Fish syntes han var et perfekt offer, til han møtte Peters yngre søster Grace Budd (10). Under navnet Frank Howard lovet Fish å ansette Peter og sende bud etter ham om noen dager. I mellomtiden overtalte Fish foreldrene til å la lille Grace få være med ham på et lite bursdagsselskap som hans søster skulle arrangere for sine barn hjemme hos ham. Moren var i tvil selv om hun likte den eldre, høflige mannen, men faren sa «La den stakkars jenta få gå. Hun får ikke være med på så mye moro.» Fish forlot huset sammen med lille Grace den dagen, og det var siste gang foreldrene så henne.

Politiet i New York var ikke fremmede for barnekidnappinger. Graces tilfelle lignet faktisk mye på en sak som var anmeldt året før. 11. februar 1927 lekte fire år gamle Billy Gaffney utenfor leiligheten sin sammen med den tre år gamle nabogutten. Etter en stund oppdaget en eldre nabogutt at de to små var borte. Etter en desperat leting fant faren til treåringen sønnen sin i øverste etasje i blokken. Sønnen hans hadde vært oppe på taket. Da faren spurte hvor lille Billy var, svarte sønnen: «The boogey man took him».

Politiet brød seg først ikke om det unge vitnets enkle forklaring, men da de spurte nærmere fikk de en beskrivelse av en spinkel gammel mann med grått hår og grå mustasje. Politiet så ikke forbindelsen til en forbrytelse begått av den såkalte «Grå-mannen» noen år tidligere.

I juli 1924 lekte åtte år gamle Francis McDonnell på verandaen foran huset sitt. Moren hans var i nærheten og tok seg av sitt nyfødte barn da hun så en eldre mann med grått hår og mustasje stå midt i gaten. Hun stirret på den gamle mannen som åpnet og lukket nevene sine og mumlet for seg selv. Han nikket og hilste med den støvete hatten mot henne og forsvant. Senere den ettermiddagen ble mannen observert mens han stod og betraktet Francis og fire andre gutter som spilte fotball. Mannen ropte på Francis, de andre guttene fortsatte å spille. Noen minutter senere var mannen og Francis borte. Faren til Francis var politimann, og når sønnen ikke kom hjem til middag organiserte han en leteaksjon. De fant Francis i skogen, brutalt myrdet og skjult under noen grener. Han var blitt slått og mishandlet til det totalt ugjenkjennelige. Klærne var revet av kroppen hans og han var kvalt. Mishandlingen var så kraftig og omfattende at det var vanskelig å tro at en gammel mann kunne være gjerningsmannen.

I november 1934 mottok Delia Budd et brev som hennes mangel på utdanning heldigvis forhindret henne i å lese. Sønnen Edward leste det i stedet, og løp umiddelbart ut døren for å kontakte politiet. Innholdet i brevet var barbarisk, og er gjengitt under i sin opprinnelige form, med Fish' grammatiske feil:

Dear Mrs. Budd. In 1894 a friend of mine shipped as a deck hand on the Steamer Tacoma, Capt. John Davis. They sailed from San Francisco for Hong Kong, China. On arriving there he and two others went ashore and got drunk. When they returned the boat was gone. At that time there was famine in China. Meat of any kind was from $1-3 per pound. So great was the suffering among the very poor that all children under 12 were sold for food in order to keep others from starving. A boy or girl under 14 was not safe in the street. You could go in any shop and ask for steak—chops—or stew meat. Part of the naked body of a boy or girl would be brought out and just what you wanted cut from it. A boy or girl’s behind which is the sweetest part of the body and sold as veal cutlet brought the highest price. John stayed there so long he acquired a taste for human flesh. On his return to N.Y. he stole two boys, one 7 and one 11. Took them to his home stripped them naked tied them in a closet. Then burned everything they had on. Several times every day and night he spanked them—tortured them—to make their meat good and tender. First he killed the 11 year old boy, because he had the fattest ass and of course the most meat on it. Every part of his body was cooked and eaten except the head—bones and guts. He was roasted in the oven (all of his ass), boiled, broiled, fried and stewed. The little boy was next, went the same way. At that time, I was living at 409 E 100 St. near—right side. He told me so often how good human flesh was I made up my mind to taste it. On Sunday June the 3, 1928 I called on you at 406 W 15 St. Brought you pot cheese—strawberries. We had lunch. Grace sat in my lap and kissed me. I made up my mind to eat her. On the pretense of taking her to a party. You said yes she could go. I took her to an empty house in Westchester I had already picked out. When we got there, I told her to remain outside. She picked wildflowers. I went upstairs and stripped all my clothes off. I knew if I did not I would get her blood on them. When all was ready I went to the window and called her. Then I hid in a closet until she was in the room. When she saw me all naked she began to cry and tried to run down the stairs. I grabbed her and she said she would tell her mamma. First I stripped her naked. How she did kick—bite and scratch. I choked her to death, then cut her in small pieces so I could take my meat to my rooms. Cook and eat it. How sweet and tender her little ass was roasted in the oven. It took me 9 days to eat her entire body. I did not fuck her tho I could of had I wished. She died a virgin.

Brevet som ledet til arrestasjonen av Albert Fish.

Arrestasjonen og henrettelsen

Det var dette brevet som til slutt ledet politiet til Albert Fish. Via sammenligninger av håndskrift og brevpapir fant de frem til huset der han hadde bodd inntil noen dager tidligere. Huseieren identifiserte Fish ut ifra beskrivelsen og han ble oppsporet og arrestert.

Albert Fish hadde mange tidligere arrestasjoner på papiret, for småtyverier og uanstendige brev samt andre mindre forbrytelser. Han hadde også vært innlagt på psykiatrisk ved flere anledninger. Etter arrestasjonen fortalte han om sin bakgrunn, og forklarte at kona hadde forlatt ham flere år tidligere og hvor skuffet han var over at hans seks elskede barn ikke hadde besøkt sin gamle far i fengselet.

Så tilsto Fish drapet på lille Billy Gaffney og fortalte i detalj om den unevnelige torturen han utsatte den lille gutten for. Han tok ham til et øde hus hvor han kledde ham naken og bandt ham på hender og føtter og kneblet ham. Så brente han klærne hans og kastet skoene på søppelfyllinga. Så dro han hjem. Neste dag tok han med verktøy, pisket gutten med et belte gjennomhullet med spikrer, kuttet av ham ørene og nesen og skar opp munnen fra øre til øre. Så stakk han ut øynene, med det var gutten død. Deretter stakk Fish kniven i magen på gutten og drakk blodet hans. Så delte han den vesle gutten i små biter som han la i potetsekker tynget med stein, og kastet dem ut i vanndammer langs veien. Det eneste han sparte på var deler av kjønnsorganene, baken og torsoen til den vesle gutten. Dette tok han med hjem og tilberedet til middag.

Fish ble også identifisert som Francis' drapsmann, og tiltalt for drapet på en 15 år gammel jente som var funnet mishandlet til døde ved et hus Fish hadde malt i 1935.

Etterforskerne var sjokkert over hvor vennlig, høflig og ydmyk Fish opptrådte. En etterforsker sa at om det var noen man ville ha overlatt barna sine til i god tro, så var det nettopp Albert Fish.

Psykiske problemer var intet unntak i familiehistorien til Fish. En onkel led av religiøs psykose og døde på institusjon. Det samme gjaldt en halvbror. En yngre bror var tilbakestående og moren var kjent som «merkelig» og for å høre og se ting som ikke eksisterte. En tante ble ansett som «fullstendig gal», en bror var alkoholiker og en av søstrene hadde også en mental lidelse.

Fish påsto selv at han hadde misbrukt og torturert minst hundre små barn gjennom livet sitt, minst 23 av dem drepte han. Han valgte ofte afroamerikanske barn siden myndighetene ikke lot til å gi det like mye oppmerksomhet om disse ble skadet eller forsvant. Fish mente at det han gjorde måtte være riktig, ellers ville en engel stoppet ham akkurat som engelen stoppet Abraham i bibelen (fra å ofre sin sønn). Mange av hans ofre ble aldri funnet, andre ble tilskrevet Fish etter hans død.

Legene som undersøkte han etter arrestasjonen konkluderte med at han var sadomasochist med en hang til selvskading. Han stakk nåler i seg selv, mellom scrotum og rektum, og noen av dem stakk ham så langt inn at han ikke fikk dem ut igjen. Røntgenbilder viste 29 nåler som var permanent fast i bekkenområdet hans. Han gjorde det samme mot mange av sine ofre. Han likte også å dytte bommulsdotter gjennomtrekt med lightergass opp i rektum og tenne på.

Røntgen av Albert Fish som viser de selvpåførte skadene av 29 nåler

16. januar 1936 ble Albert Fish henrettet i den elektriske stol.

Eksterne lenker

• Albert Fish bibliografi Arkivert 3. mars 2009 hos Wayback Machine.
• Detailed Albert Fish Biografi
• Krim Bibliotek: Albert Fish
• Prairie Ghosts: Albert Fish
• Twisted Minds: Albert Fish Arkivert 13. september 2012 hos Wayback Machine.
• Fish familie historie
• (en) The Gray Man (2007) på Internet Movie Database
• (en) Albert Fish: In Sin He Found Salvation (2007) på Internet Movie Database