Albert Brock-Utne
Albert Brock-Utne (født 4. juni 1906 i Kristiania, død 22. oktober 1991 i USA[2][3]) var en norsk religionsviter.
| Albert Brock-Utne | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. juni 1906 Oslo | ||
| Død | 22. okt. 1991[1] (85 år) | ||
| Mor | Dagmar Brock-Utne | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Albert Brock-Utne var sønn av sakfører Albert Brock-Utne (1872–1925) og Dagmar Gasmann-Hansen.
Han studerte religionsvitenskap under professor Wilhelm Schencke og ble cand. theol. fra Universitetet i Oslo i 1932. Han studerte dessuten sosiologi under Bronisław Malinowski i London. Fra 1934 til 1939 var han universitetsstipendiat i religionshistorie. Fra 1940 til 1942 var han foreleser i religionshistorie etter professor Schenckes avgang. I 1943 flyktet han til Sverige på grunn av antinazistisk virksomhet, og deltok i arbeidet for norske flyktninger.
Etter krigen håpet Brock-Utne å bli Schenckes etterfølger som professor, men da professoratet gikk til Georg Johan Sverdrup, reiste han til Los Angeles i California for å bli forretningsmann og finansiere sin videre forskning. Hans senere liv er ikke beskrevet i litteraturen.
Brock-Utnes vitenskapelige interesse gjaldt særlig primitive religioner. Hans Studiet av primitive folk kan regnes som den første norske læreboken i antropologi.
Bibliografi rediger
- Der Gottesgarten. Oslo: Dybwad, 1936
- Studiet av primitive folk. Oslo: Norli, 1939
Referanser rediger
- ^ Aftenposten, side(r) 21, utgitt 23. mai 1992[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dødsannonse, Aftenposten, 23. mai 1992, s. 21. Det opplyses i dødsannonsen at urnen ble nedsatt i Oslo 21. mai 1992.
- ^ Litteraturen sier ikke noe om Brock-Utnes senere liv etter at han utvandret til USA, men denne nettsiden hevder at han døde i 1992 i Oslo.
Kilder rediger
- Jon Lid: Studentene fra 1927. Oslo, 1952
- Arne Martin Klausen: Antropologiens historie. Oslo: Gyldendal, 1990