Albatross-ekspedisjonen

Albatross-ekspedisjonen var en svensk oseanografisk ekspedisjon rundt jorden mellom 4. juli 1947 og 3. oktober 1948, med skonnerten «Albatross».

«Albatross»

Skipet var spesielt utrustet for å studere dypt hav og sjøbunnen på de store dypene. Med et nytt bunnlodd, Kullenbergs lodd eller stempelprøvetaker, lykkes det å ta opp til 20 meter lange propper av bunnavleiringene. Lagdelingene i disse avleiringingee kaster lys over jordhistorien gjennom lange tidsrom. De viste at tykkelsen av avleiringane økte jo lenger bort fra midthavsryggene en kom, og resultatet var et av mange bevis som gjorde at en omsider aksepterte teorien om platetektonikk.^{[trenger referanse]}

Ekspedisjonen gjorde også den første dyphavstrålingen i verden, på dybder ned til 7 600 - 7 900 meter, og avslørte at det selv disse dypene ikke var en død sone uten liv, slik en tidligere hadde trodd. Ekspedisjonen var særdeles sukessrik, den fikk internasjonal oppmerksomhet og ble regnet som et av de fleste viktige skrittene i osenografies hustorie.^{[trenger referanse]}

Leder for ekspedisjonen var Hans Pettersson.