Al-Kharaqī
Abū Muḥammad 'Abd al-Jabbār al-Kharaqī (arabisk: محمد بن أحمد بن بشر المروزي), eller Al-Kharaqī, var en persisk astronom og matematiker som virket på 1100-tallet. Han ble født i Kharaq nær Merv.[1] Han arbeidet for Sultan Sanjar ved det persiske hoff. Al-Kharaqī utfordret Ptolemaios' astronomiske teorier som fremstilt i Almagesten, og oppsatte en alternativ teori om sfærene. Han forestilte seg enorme materielle sfærer der planetene beveget seg innenfor tuber.[1]
| Al-Kharaqī | |||
|---|---|---|---|
| Født | Merv | ||
| Død | 1138 | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, astronom, astrolog | ||
| Nasjonalitet | Turkmenistan | ||
Under sine reiser i Det ottomanske rike i 1536 anskaffet Guillaume Postel et astronomisk verk av al-Kharaqī, Muntahā al-idrāk fī taqāsīm al-aflāk («Den endelige forståelse av sfærenes inndeling»), adnoterte det, og tok det med tilbake til Europa.[2]
Al-Kharaqī forfattet også matematiske traktater som siden er gått tapt: Al-Risala al-Shāmila («Komprehensivt traktat») og Al-Risala al-Maghribiyya («Nordafrikansk traktat»), relatert til kalkyler med dirhamer og dinarer).[1]
Verker rediger
- Muntahā al-idrāk fī taqāsīm al-aflāk, 1138/9
- Al-Risala al-Shāmila
- Al-Risala al-Maghribiyya
Referanser rediger
- ^ a b c Encyclopaedia of the history of science, technology, and medicine, ed. Helaine Selin, p.478
- ^ Islamic science and the making of European Renaissance, by George Saliba, s.218 ISBN 978-0-262-19557-7