En akselkrage[1] er en enkel men viktig maskinkomponent som brukes til kraftoverføring, særlig i motorer og girkasser. Bruksområder er for eksempel å fungere som bæreflate, mekanisk stopp, eller for å feste en aksling til en annen. Varianter inkluderer akselflens eller klemflens.

Akselkrage i henhold til DIN 705.

Settskrue-variant

rediger

Den eldste varianten av akselkrager benytter settskruer, og ble opprinnelig brukt i tidlige vindmøller. Disse hadde skruer med firkanthode som stakk ut av akselkragen, hvilket viste seg å være problematisk fordi de kunne hekte seg i klær slik at personer ble dratt inn i maskineriet.

Mellom 1910 og 1911 kom et forbedret design da William G. Allen og Howard T. Hallowell Senior hver for seg introduserte akselkrager som hadde settskruer med nedsenkede sekskanthoder. Hallowell fikk patent på dette designet, men oppfinnelsen ble raskt kopiert av andre og ble industristandarden. Denne oppfinnelsen var gjennombruddet for nedsenkede skruer i industrien.[2]

Akselkrager med settskruer fungerer best når materialet til akslingen er mykere enn settskruen. Dessverre fører dette til skader på akslingen, hvilket kan gjøre det vanskelig å justere eller fjerne kragen. For å minimere dette problemet er det vanlig å maskinere små flater på akslingen.

Klem-variant

rediger

Klemvarianten er laget for å løse utfordringer med settskrue-varianten, og kommer hovedsakelig enten i ett- eller todelt design. Istedet for å ha en skrue som stikker nedi akselen blir akselkragen holdt på plass ved hjelp av kompresjon fra skruene. Designet er brukervennlig, og deformerer ikke akslingen. Siden skruene komprimere kragen vil kraften også fordeles jevnere på akslingen, og gir dermed et hold som er nesten dobbelt så kraftig som settskruevarianten.

Selv om klemvarianten fungerer svært bra under konstante og jevne belastninger, så er den mer utsatt for å bevege seg dersom akslingen utsettes for støt. Dette på grunn av at relativt store krefter kan skapes av relativt små masser ved støt sammenlignet med statiske belastninger. En hybridløsning for applikasjoner med slik last er å skjære ut hakk i akslingen og akselkragen for å gi en kant som motstår sjokkbelastninger.

Den todelte klemvarianten er spesielt svært nyttig, fordi den i svært mange tilfeller kan monteres og demonteres uten å fjerne andre komponenter fra akslingen. Videre gir de to stykkene større klemkraft enn et enkelt stykke, fordi alle kreftene overføres direkte til fastklemming av skaftet istedet for å deformere hylsen. Endelte varianter må derimot være laget slik at de holder seg åpne når de ikke er tiltrukket for å kunne monteres/demonteres. Todelte design har også dobbelt så mange skruer som endelte varianter.

Todelte varianter gir klemkraft fra begge sider i en dimensjon. Firedelte varianter gir klemkraft fra fire sider og dermed to dimensjoner.

Akselkrage med hurtigmontering er en variant av det endelte designet, og fungerer etter samme prinsipp bortsett fra at de opereres med en hendel for å åpne og lukke istedet for en skrue. Dette er mye raskere og krever ikke noe verktøy.[3]

Spennhylser

rediger
 
Spennhylse brukt for å feste et bor i en spindel.

I kjoks til boring brukes spennhylser for å feste drillbiter i en borestreng.[4] Et slikt oppsett består av en enkelt bolt og mutter rundt akslingen. Bolten (med utvendige gjenger) har langsgående spor slik at den kan utvide og trekke seg sammen. Når mutteren strammes vil bolten trekke seg sammen og komprimere verktøyet som står i, for eksempel et bor. Denne metoden er blant annet brukt på spennhylser.[5]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «akselkrage». Academic Dictionaries and Encyclopedias (på engelsk). Besøkt 15. april 2020. [død lenke]
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. september 2017. Besøkt 15. april 2020. 
  3. ^ «Shaft collars- what are they used for and how you can use them». machinedsgn (på engelsk). 15. juli 2017. Arkivert fra originalen 14. september 2017. Besøkt 14. september 2017. 
  4. ^ Hyne, Norman J. Dictionary of Petroleum Exploration, Drilling & Production. PennWell Books. s. 149. ISBN 9780878143528. Besøkt 7. november 2013. «drill collar[: ] a heavy, thick-walled, large-diameter pipe [...] used on the bottom of the drillstring just above the drill bit to add weight to the bottom of the drillstring.» 
  5. ^ «TIP-ordboka». tip-ordboka.no. Besøkt 15. april 2020.