Åpne hovedmenyen
Agrippina den yngre
Agrippina younger pushkin profile.jpg
Født6. november 15
Köln[1]
Død17. mars 59 (43 år)
Miseno
Ektefelle Claudius, Gnaeus Domitius Ahenobarbus, Gaius Sallustius Crispus Passienus
Far Germanicus
Mor Agrippina den eldre
Søsken Julia Drusilla, Julia Livilla, Caligula, Drusus Julius Caesar, Nero Julius Caesar Germanicus
Barn Nero
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Romerriket

Agrippina den yngre (født 5. november 15 e.Kr. i Oppido ubiorum, død 17. mars 59) var datter av Germanicus og Agrippina den eldre og niese av Claudius og hans andre hustru.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Agrippina ble født i den byen som senere fikk navn etter henne, Colonia Claudia Ara Agrippinensium, kort: Colonia Agrippina (Köln). Hennes far Germanicus var stasjonert der som øverstkommanderende for de legioner som kjempet i Germania.

Ved maktens føtterRediger

Hun var først gift med Cnaeus Domitius Ahenobarbus, som hun hadde sønnen Lucius Domitius Ahenobarbus med (han som ble keiser Nero), og senere Passienus Crispus, som skal ha tatt livet av for en stor arv.

 
Agrippina den yngre

Som sine søstre hadde hun et forhold til sin bror Caligula. Gjennom snedige manøvrer lyktes hun å få sin onkel, keiser Claudius til å gifte seg med henne i 49 og utnevne sønnen Nero til sin etterfølger. Hun skal ha forgiftet Claudius i 54 slik at Nero kunne overta makten.

Hun hadde håpet å få styre riket sammen med Nero, og de første årene utøvet hun faktisk innflytelse på Neros regjeringsarbeid.[trenger referanse] Innflytelsen avtok kraftig over tid. Hun forsøkte så å få Claudius' sønn Britannicus som keiser, med det resultat at Nero lot han myrde. I år 59 lot Nero også sin mor drepe. Denne ugjerningen ble frem til begynnelsen av 1900-tallet sett på som utslag av en egenartet galskap som fremtrer hos enkelte mektige, cæsarisk galskap.[trenger referanse] Dette skulle være en spesiell form for hybris, stormannsgalskap og paranoia, som skal ha kjennetegnet enkelte romerske keisere. Senere er det fremkommet andre måter å se det på: Uttrykket betegner da ikke så meget en medisinsk tilstand, men snarere et knippe kjennetegn på en monark som er uegnet til sine høye oppgaver.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ Q24327952

LitteraturRediger

  • Mario Kramp: Köln und seine Agrippina, vom Monstrum zur Mutter, Emons Verlag, Köln 2015, ISBN 978-3-95451-900-2
  • Werner Eck: Agrippina, die Stadtgründerin Kölns. Eine Frau in der frühkaiserzeitlichen Politik. Greven, Köln 1993, ISBN 3-7743-0271-5.
  • Anthony A. Barrett: Agrippina. Mother of Nero. Batsford, London 1996, ISBN 0-7134-6854-8.
  • Mette Moltesen, Anne Marie Nielsen (Hrsg.): Agrippina Minor. Life and Afterlife – Liv og eftermaele (= Meddelelser fra Ny Carlsberg Glyptotek. Band 9). Ny Carlsberg Glyptotek, Copenhagen 2007, ISBN 978-87-7452-296-6 (Rezension im Bryn Mawr Classical Review).
  • Dietrich Boschung, Werner Eck u. a.: Agrippina als Göttin des Glücks. Römisch-Germanisches Museum der Stadt Köln, Köln 2011 (Begleitheft zu einer Sonderausstellung im Römisch-Germanischen Museum).
  • Mal:DNP