Agha Muhammed Khan Qajar

(Omdirigert fra «Agha Muhammed Khan»)

Agha Muhammed Khan Qajar (født 14. mars 1742 i Astarabad i Persia, død 17. juni 1797 i Sjusja) var en persisk konge og lederen for Qajar-stammen. Han ble konge i 1794 og ble dermed grunnlegger av Qajar-dynastiet. Han ble etterfulgt av sin nevø Fath Ali Shah.

Agha Muhammed Khan Qajar
Født1742[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gorgan
Død17. juni 1797[5][4][6]Rediger på Wikidata
Sjusja
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
Embete
  • Sjah (1789–1797) Rediger på Wikidata
FarMohammad Hasan Khan Qajar
SøskenHossein Qoli Khan Qajar
Morteza Qoli Khan Qajar
NasjonalitetIran
GravlagtNajaf
Mashhad
Signatur
Agha Muhammed Khan Qajars signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Mohammed Khan var av den turkmenske stammen Qavānlū (eller Qoyunlū) fra Nordiran, som tidligere hadde levd i Aserbajdsjan. Qavānlūene var en understamme av qajarene[7] som støttet opp om safavidene fra dette dynastiets tidligste tider.[7] Hans far Mohammad Hasan Khan var stammeleder av qavānlūene i Astarabad. I Nadir Shahs herskertid mistet stammen sin makt. Etter hans død forsøkte Aga Mohammed Khans far å erobre Astarabad og vinne tilbake sin gamle maktposisjon. Nadir Shahs etterfølger Adil Shah klarte i den strid som oppstod å ta til fange den fireårige Mohammed Khan. På Adil Shahs befaling ble Mohammed Khan kastrert i fem- eller seksårsalderen, for å sjalte ut fremtidige politiske rivaler.[8]

I 1758 ble Mohammed Khan stammesjef for qavanluene. I maktkampene som fulgte etter afsjaridenes undergang ble Mohammed Khans far beseiret av zand-fyrsten i 1759 og drept. Agha Mohammed Khan og hans bror ble flyktninger. I 1762 ble han tatt til fange og ført til Teheran og senere bragt til Shiraz. Der levde han i 16 år som gissel; først i 1779 klarte han å flykte.[9][10][11]

Veien til makten rediger

I kampen om Karim Khan-e Zands etterfølgelse startet Agha Mohammed Khan et opprør og klarte etterhvert å seier mot sine konkurrenter. I 1788 inntom han Shiraz. I seks måneder beleiret han byen Kerman. Da han inntok den i 1794 massakrerte han sivilbefolkningen, noe som var enestående i persisk historie.Overslagene er ikke entydige, men noen kilder taler om 7.000 mannlige innbyggere som fikk øynene revet ut. Andre mener at 20.000 mann ble blindet, 900 mann halshogd og 20.000 kvinner og barn solgt som slaver. Mohammed Khans grusomhet preget seg inn i persisk historisk erindring, og gav et veldig hat mot Qajar-dynastiet.

Hersker rediger

Agha Muhammed Khan ble den første Qajar-kongen ved å styrte kong Lotf Ali Khan som var en av Zand-dynastiets ledere.[12]. Han lot ham torturere, og fikk han drept på grufullt vis. Agha Muhammad Khan var en brutal hersker og drepte enhver som kunne bli en trussel mot tronen hans. I 1795 erobret han Georgia, og samme år okkuperte han Khorasan.

I 1795 flyttet han hovedstaden fra Sari til sin hjemby Teheran, som på den tiden var en liten landsby. Våren 1796 lot han seg krone til shah (persisk Shāhanshāh) og bestemte at Teheran skulle være Persias nye hovedstad. Selv om Agha Muhammed Khan ikke klarte å utvide landets grenser i like stor grad som kongene før ham, forsvarte han seg godt mot angrep fra andre stater, slik som Russland, som flere ganger prøvde å ta Georgia, Derbent og Baku.[trenger referanse]

Død rediger

Agha Muhammed Khan ble myrdet i 1797 i byen Sjusja, tre dager etter at styrkene hans hadde erobret byen. Kronikøren Hasan-e Fasa'i's beskrev drapet i verket med tittelen Farsnama-ye Naseri. Ifølge ham brøt det ut en krangel mellom en georgisk tjener ved navn Sadegh Gorji og sjahens kammertjener Khodadad-e Esfahani. De begynte å skrike til hverandre, og Agha Muhammad Khan ble rasende og ga ordre om at de begge skulle henrettes øyeblikkelig. Men denne hendelsen inntraff på en fredagskveld, og siden det dermed var en helligdag ifølge islamsk lov, var det ikke lov å ta liv. Sjahen omgjorde derfor beslutningen, og bestemte at henrettelsene skulle finne sted et døgn senere. I mellomtiden lot ham dem gå tilbake til sine respektive gjøremål – de ble hverken lagt i lenker eller bevoktet på noen måte. Av erfaring visste de at Agha Muhammed Khan ikke ombestemte seg når han først hadde gitt en ordre. Utsiktene til den visse død ga dem mot til å ta sin skjebne i egne hender. De fikk en annen kammertjener ved navn Abbas-e Mazandarani med seg, og da sjahen hadde falt i søvn, tok de seg inn i sjahens paviljong bevæpnet med kniv og dolk, og drepte ham mens han sov.

Hans nevø, Fath Ali Shah, etterfulgte ham.

Etter Agha Muhammed Khans død var Persia meget svakt. Ingen av hans etterfølgere hadde Agha Muhammad Khan politiske teft og kløkt, og snart var landet under angrep fra alle sider.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Agha Mohammad Khan, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Agha-Mohammad-Khan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124384951, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Sapere.it, oppført som Āghā Muḥammad Khān, De Agostini ID Āghā+Muḥammad+Khān[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Āġā Muḥammad, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0000944[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Aga Muhamed Kan (Šah), Proleksis enciklopedija ID 7094[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ oppført som Agha Mohammad Khan Qajar, pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Fukasawa, Katsumi; Kaplan, Benjamin J.; Beaurepaire, Pierre-Yves (2017). Religious Interactions in Europe and the Mediterranean World: Coexistence and Dialogue from the 12th to the 20th Centuries. Oxon: Taylor & Francis. s. 280. ISBN 9781138743205. 
  8. ^ Hambly 1991, s. 112.
  9. ^ Perry 1984, s. 602–605.
  10. ^ Perry 2011, s. 561–564.
  11. ^ Hambly 1991, s. 112–113.
  12. ^ Encyclopædia Britannica & Loṭf ʿAlī Khān Zand.

Kilder rediger