Adelesaken gjelder to rettssaker avgjort i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Når det henvises til Adelesaken menes som regel den første saken. I den første saken ble Norge dømt for brudd på artikkel 8(2) i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det ble ikke konstatert brudd på artikkel 6 og artikkel 13. Den andre Adelesaken avviste Menneskerettighetsdomstolen som åpenbart grunnløs.

Den første Adelesaken er en av flere saker hvor Menneskerettsdomstolen har fattet en avgjørelse som gjelder foreldres rett til samvær med egne barn når barnevernet har overtatt omsorgen for barnet/barna. Spørsmålet er særlig aktuelt når barnevernet vurderer å fatte vedtak om at barnet skal adopteres. Dom i saken ble avsagt i 1996.

Den første Adelesaken har dannet grunnlag for behandlingen av andre lignende saker og norsk Høyesterett har brukt den i sine drøftinger i flere andre saker. Dom i saken ble avsagt i 2002.

Saken var omdiskutert.

Adelesakene i Menneskerettsdomstolen rediger

Kort om sakens bakgrunn rediger

Opplysningene om sakens bakgrunn er hentet fra Lovdatas norske gjengivelse av Adelesak nr. 1 i Menneskerettighetsdomstolen. Lovdata sin tekst er sterkt forkortet. Klager (barnas mor) hadde flere barn og saken dreide seg om kontakt med datteren S.

En norsk statsborger fikk i 1977 sønnen C. Hun var da 17 år.
Den 14. november 1989, da sønnen C. var 12 år, overtok myndighetene midlertidig omsorgen for C. i medhold av barnevernloven av 17. juli 1953 nr. 14, idet det var nødvendig for å bevare barnets helse og utvikling.
Den 24. april 1990 ble det truffet vedtak om permanent overtagelse av omsorgen for C. 19. juni ble vedtaket likevel opphevet, idet det ville påføre C. større skade dersom det kom til ny konflikt mellom mor og myndighetene. Denne avgjørelsen ble opprettholdt av Fylkesmannen i Hordaland 13. mars 1991. C. har bodd hos mor siden mai 1990.
7. desember 1989 fødte klager datteren S. Barnevernet ble kontaktet umiddelbart, som følge av klagers vanskelige situasjon og forholdene omkring sønnen C. På et møte 8. desember 1989 mellom klager, hennes advokat og barnevernsmyndighetene ble klagerens situasjon diskutert. Den 13. desember 1989 bestemte lederen for klient- og pasientutvalget i bydel 24 (Røa) midlertidig å overta omsorgen for datteren S. i henhold til barnevernloven § 11.
I sin rapport til nemnda anbefalte barnevernsmyndighetene den 30. mars 1990 at datteren S. ble plassert i fosterhjem med mulighet for fremtidig adopsjon. Rapporten anbefalte videre at klager ikke lenger skulle ha besøksrett, og at adressen til fosterforeldrene ble holdt hemmelig.
Den 2. mai 1990 vurderte nemnda saken under ledelse av en dommer fra Oslo byrett. Nemnda traff den 3. mai 1990 (dissens 4-2) vedtak om at klager ble fratatt omsorgen for datteren S. og fratatt foreldreansvaret. Datteren S. ble plassert i fosterhjem med sikte på adopsjon. Klager ble nektet besøksrett, og fosterforeldrenes adresse skulle ikke være kjent for klager.
Våren 1991 flyttet klager til Danmark, hvor hun nå bor sammen med sønnen C.s far. Sønnen C. bor og arbeider i København. Klager fikk en ny datter 14. desember 1991. Ifølge danske myndigheter har barnets utvikling vært god. Datteren S. bor fremdeles hos sine fosterforeldre. Det var ikke truffet noen adopsjonsavgjørelse.

Opplysningene ovenfor er hentet fra Menneskerettighetsdomstolen sin avgjørelse av 07. august 1996 i sak EMDN-1990-17383. Opplysningene er ikke oppdatert etter dette.

Mor klaget nemndas avgjørelse inn for Menneskerettighetsdomstolen.

Rettslig grunnlag for klagen. rediger

Den europeiske menneskerettskonvensjon rediger

Den europeiske menneskerettskonvensjonen var tidligere en konvensjon Norge hadde sluttet seg til og var anerkjent i norsk rett. Konvensjone er i dag inkorporert i norsk rett og er en del av menneskerettsloven (Lov 21 mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett).

Artikkel 6. Retten til en rettferdig rettergang rediger

1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov.

(Her er kun gjengitt den innledende bestemmelsen, som ble behandlet i Adelesak nr. 1. Artikkel 6 inneholder også nærmere bestemmelser om hva offentlig rettergang innebærer og hensynene knyttet til dette. Punkt 2 og 3 i bestemmelsen dreier seg om rettighetene til siktede i straffesaker.)

Artikkel 8 (1). Retten til respekt for privatliv og familieliv rediger

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

Artikkel 8 (2). Retten til respekt for privatliv og familieliv rediger

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Artikkel 13. Retten til et effektivt rettsmiddel rediger

Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap.

Menneskerettsdomstolens avgjørelser i Adelesakene rediger

Adelesak nr. 1 (1996) rediger

Dommen ble avsagt 07. august 1996 og har saksnummer EMDN-1990-17383. Av Lovdata fremgår:

«Klagen ble fremsatt for Kommisjonen 10. oktober 1990. Klager hevdet at hennes rett til respekt for familielivet var blitt krenket som følge av myndighetenes vedtak om overtagelse av omsorgen for hennes datter, fratakelse av foreldreansvaret som forelder, manglende besøksrett samt vedtakenes varighet og manglende rettferdighet. Klager hevdet videre at art. 6(1), retten til rettferdig rettergang innen rimelig tid, var krenket. Hun hevdet også at hun ikke hadde hatt effektiv prøvingsrett hva gjaldt forhold under art. 8, slik at også art. 13 var krenket.
I sin rapport av 17. januar 1995 fant Kommisjonen enstemmig at art. 8 ikke var krenket hva gjaldt vedtaket om overtagelse av omsorgen og forlengelsen av denne overtagelsen. Kommisjonen mente (dissens 11-2) at art. 8 var krenket hva gjaldt vedtaket om fratakelsen av foreldreansvaret og besøksretten. Kommisjonen fant videre (dissens 12-1) at det ikke var grunn til å behandle spørsmålet om krenkelse av art. 6(1), samt enstemmig at det ikke var grunn til å behandle påstanden om krenkelse av art. 13. Saken ble brakt inn for Domstolen av Kommisjonen og den norske regjering.»

Norge dømt for brudd på artikkel 8(2) i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Det ble ikke konstatert brudd på artikkel 6 og artikkel 13.

Premiss 78 i Adelesak nr. 1 er i sin helhet oversatt av Norsk Høyesterett se sitat fra avgjørelsen Rt-2001-14, se nedenfor.

Adelesak nr. 2 (2002) rediger

Dommen ble avsagt 10. oktober 2002 og har saksnummer EMDN-2002-12750. Av Lovdata fremgår:

«Saken omhandlet hvorvidt et vedtak om adopsjon var en krenkelse av den biologiske morens rett til privatliv etter artikkel 8. Domstolen kom til at ingenting tilsa at Norge hadde gått utenfor sin skjønnsmargin i saken. Domstolen avviste også klagerens anførsel om brudd på artikkel 46.

Saken ble avvist som åpenbart grunnløs.»

Norsk Høyesterett om Adelesakene rediger

Norsk Høyesterett henviser til Adelesakene i flere rettsavgjørelser. Nedenfor er gjengitt uttalelser fra Høyesterett i noen av sakene.

Nå det i nedenstående sitater står "jeg" og "etter min mening" er det førstvoterende i Høyesterett som skriver og en mening som alle eller et flertall av Høyesteretts dommere har sluttet seg til. Det dreier seg om Høyesteretts mening. Høyesteretts mening regnes som gjeldende rett.

Fra Rt-2001-14 rediger

Høyesterett uttaler i dommen: «For sammenhengens skyld siterer jeg hele premiss 78 fra Adele Johansen-saken ( EMD-1990-17383):

« Domstolen finner at overtakelsen av omsorgen for et barn normalt bør anses som et foreløpig tiltak som skal oppheves så snart omstendighetene tillater det, og at ethvert iverksettelsestiltak når det gjelder midlertidig omsorg bør være i samsvar med det endelige mål å forene den biologiske forelder og barnet (se særlig den ovennevnte Olssondommen (nr. 1) ( EMD- 1983-10465 ), side 36, pkt 81). I denne forbindelse må det finnes en rimelig balanse mellom barnets interesse i å forbli i offentlig omsorg og forelderens interesse i å bli gjenforent med barnet (se for eksempel den ovennevnte Olssondommen (nr 2) ( EMD-1987-13441 ), side 35 -36, pkt 90, og den ovennevnte Hokkanendommen ( EMD-1992-19823 ), side 20, pkt 55). Ved denne avveiningen vil Domstolen legge spesiell vekt på hva som er best for barnet, noe som, avhengig av art og alvor, kan gjøre at forelderens interesser må settes til side. Forelderen kan, som hevdet av staten, i særdeleshet ikke være berettiget etter konvensjonens artikkel 8 til at det treffes tiltak som ville skade barnets helse og utvikling.

I denne sak har klageren blitt fratatt sitt foreldreansvar og sin rett til samvær i forbindelse med varig plassering av datteren i fosterhjem med sikte på adopsjon av fosterforeldrene (se punktene 17 og 22 ovenfor). Disse tiltakene var spesielt vidtrekkende idet de fratok klageren sitt familieliv med barnet og de var ikke i samsvar med målet om å gjenforene dem. Slike tiltak bør bare anvendes i ekstraordinære tilfeller (« exceptional circumstances ») og kan bare rettferdiggjøres hvis de er motivert av et dominerende hensyn til barnets beste (« overriding requirement to the child's best interests ») ... »

Det er etter min mening nærliggende å forstå vilkåret etter norsk rettspraksis om at det må foreligge sterke grunner for å samtykke til adopsjon mot biologisk forelders vilje, i lys av det som her sies, især kravet om at slike tiltak bare bør anvendes i ekstraordinære tilfeller. Jeg tilføyer at jeg ikke finner grunnlag for å begrense betydningen av den prinsipielle uttalelsen i Adele Johansen-saken ( EMD-1990- 17383 ) til tilfeller der barnet er blitt fratatt moren som spedbarn.» Sitat slutt.

Fra Rt-2002-908 rediger

Høyesterett uttaler i dommen: «Når det er vedtatt omsorgsovertakelse, kan det altså etter § 4-19 andre ledd første punktum bestemmes at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Dette skjer etter en bred skjønnsmessig vurdering, der fylkesnemnda og domstolene må ta i betraktning det generelle utgangspunktet i barnevernloven § 4-1 - at det ved avgjørelser etter lovens kapittel 4 skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet.

Skjønnet må videre utøves under hensyn til artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon en ( EMK ) om respekt for familieliv og Den europeiske menneskerettsdomstolens praksis i tilknytning til denne bestemmelsen. Domstolens syn er blant annet kommet til uttrykk i dommen fra 1996 i saken Adele Johansen mot Norge ( EMD-1990-17383 ). I punkt 78 i dommen tar domstolen utgangspunkt i at omsorgsovertakelse normalt bør være et foreløpig tiltak med sikte på gjenforening, og at det må finnes en rimelig balanse mellom barnets og forelderens interesse. Det heter at domstolen ved denne avveiningen vil legge « spesiell vekt på hva som er best for barnet, noe som, avhengig av art og alvor, kan gjøre at forelderens interesser må settes til side », og at det « i særdeleshet » ikke skal treffes tiltak som « ville skade barnets helse og utvikling ». Videre fremgår det at tiltak som ikke er i samsvar med målet om gjenforening, bare bør anvendes « i ekstraordinære tilfeller » og bare « hvis de er motivert av et dominerende hensyn til barnets beste ».

Norske høyesterettsdommer som er avsagt etter Adele Johansen-dommen, ser ut til å være i samsvar med det som er uttalt der. Jeg viser blant annet til dommen i Rt-2001-14, der det på side 24 under henvisning til EMK er uttalt at det krever « særlige grunner » / « sterke grunner » hvis samværsretten skal kunne begrenses så sterkt som til to timer to ganger i året.» Sitat slutt.

Fra Rt-2003-425 rediger

Høyesterett uttaler i dommen: «I Adele Johansen-saken avsnitt 78 - som er gjentatt i flere senere saker - tar domstolen utgangspunkt i at omsorgsovertakelse normalt bør være et foreløpig tiltak med sikte på gjenforening, og at det i gjennomføringen av tiltak må finnes en rimelig balanse mellom barnets interesse i å forbli i offentlig omsorg og forelderens interesse i å bli gjenforenet med barnet. Det sies videre at EMD ved denne avveiningen vil legge spesiell vekt på hva som er best for barnet, noe som, avhengig av art og alvor, kan gjøre at forelderens interesse må settes til side.» Sitat slutt.

Fra Rt-2004-1046 rediger

Høyesterett uttaler i dommen: «Bestemmelsene i § 4-19 må anvendes i samsvar med artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) om respekt for familieliv. Det er ikke tvilsomt at foreldrenes rett til samvær med sine barn etter en omsorgsovertakelse beskyttes etter denne bestemmelsen. EMD vurderte denne problemstilling i dom av 7. august 1996 i saken Adele Johansen mot Norge ( EMD-1990-17383 ). I avsnitt 78 i dommen tar EMD utgangspunkt i at omsorgsovertakelse normalt bør være et foreløpig tiltak med sikte på gjenforening, og at det må finnes en rimelig balanse mellom barnets og foreldrenes interesse. Domstolen må - heter det i den norske oversettelsen - ved denne avveiningen legge « spesiell vekt på hva som er best for barnet, noe som, avhengig av art og alvor, kan gjøre at foreldrenes interesser må settes til side », og at det « i særdeleshet » ikke skal treffes tiltak som vil skade barnets helse og utvikling. Det fremgår av avgjørelsen at tiltak som ikke er i samsvar med mål om gjenforening, noe som vil gjelde nektelse av samværsrett, bare bør anvendes « i ekstraordinære tilfeller » og bare « hvis de er motivert av et dominerende hensyn til barnets beste ».» Sitat slutt.

Fra Rt-2007-561 rediger

Høyesterett uttaler i dommen: «I Rt-2001-14 på side 22 ser det også ut til, med bakgrunn i praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), å være stilt opp et krav om at samtykke til adopsjon mot foreldrenes vilje bare bør gis « i ekstraordinære tilfeller ». Det er særlig vist til den første saken Adele Johansen mot Norge ( EMD-1990-17383 ). Nå kan det reises tvil om et slikt krav følger av EMD-praksis, blant annet etter avvisningsavgjørelsen 10. oktober 2002 i den andre saken Adele Johansen mot Norge (Application no. 12750/02 ( EMD-2002-12750 )). Jeg ser det i alle fall som uklart hva kravet nærmere skulle innebære; langvarige fosterhjemsplasseringer vil gjerne forekomme nettopp når barnet er i en situasjon som man ellers vil betegne som ekstraordinær. Etter min mening kan det neppe utledes mer av EMDs praksis enn at adopsjon krever særlig tungtveiende grunner.» Sitat slutt.

Høyesterett uttaler også i dommen: «Avgjørelser der EMD har sett adopsjon som å være i strid med konvensjonen, gjelder saker som er lite sammenliknbare med vår. Og den nevnte avvisningsavgjørelsen i den andre saken Adele Johansen mot Norge viser at også EMD legger vekt på barnets eget ønske og på barnets spesielle behov for sikre og rolige livsbetingelser i fosterfamilien.» Sitat slutt.

Avslutning rediger

Den europeiske menneskerettsdomstolen sine avgjørelser i Adelesakene har fått betydning for både norsk og europeisk rett.

En juridisk vurdering av nøyaktig hvilken betydning dommene har for norsk rett er imidlertid et tema som man best finner informasjon om i den juridiske faglitteraturen og ikke i en Wikipedia artikkel.

En vurdering av hva Høyesteretts uttalelser innebærer søkes også best i den juridiske faglitteraturen. Det kommer stadig nye lov kommentarer om barnevernrett og det er derfor ikke gjengitt noen liste, da en slik liste raskt ville bli gammel og utdatert.

Kilder rediger

Alle lover er gratis tilgjengelig i Lovdata, se http://www.lovdata.no/.

Rettsavgjørelser ligger elektronisk tilgjengelig i Lovdata. Tilgang til rettsavgjørelsene forutsetter abonnement. Avgjørelser i Menneskerettsdomstolen kan her finnes i fulltekst på engelsk og i en norsk gjengivelse. Her ligger også alle avgjørelser i norsk Høyesterett i fulltekst. Norske høyesterettsavgjørelser trykkes i tidsskriftet Norsk rettstidende. Årgang og sidetall i Norsk rettstidende er den vanlige måten å henvise til høyesterettsdommer på (for eksempel Rt. 2007 s. 561, som betyr at dommen ble trykket i Norsk rettstidende (Rt) i 2007 og dommen begynner på side 561 i årgangen), se også artikkelen om Norsk rettstidende. Alle rettssaker har også et saksnummer som også kan brukes til lå finne dommen (for eksempel HR-2007-732-A). Hjelp til å få kopi av rettsavgjørelser kan fås mange steder og et bibliotek er ofte et godt sted å begynne.

Relevante internasjonale konvensjoner og lover rediger

Den europeiske menneskerettskonvensjonen ble del av norsk lov med menneskerettsloven (Lov 21 mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett). Konvensjonen står i full tekst både på norsk og engelsk i Norges lover, se Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-19990521-030.html

Rettsavgjørelser henvist til i artikkelen rediger

Den europeiske menneskerettsdomstolen rediger

Den første Adelesaken kalles Case of JOHANSEN v. NORWAY og har referanse hos Menneskerettsdomstolen: EMDN-1990-17383.

Den andre Adelesaken kalles JOHANSEN v. NORWAY og har referanse hos Menneskerettsdomstolen: EMDN-2002-12750.

Norsk Høyesterett rediger

Saker avgjort i Høyesterett som er sitert i artikkelen: Rt-2001-14, Rt-2002-908, Rt-2003-425, Rt-2004-1046 og Rt-2007-561

Eksterne lenker rediger

Saken er her på nett: EMD: Johansen mot Norge http://cmiskp.echr.coe.int/tkp197/view.asp?action=html&documentId=695936&portal=hbkm&source=externalbydocnumber&table=1132746FF1FE2A468ACCBCD1763D4D8149

John Alvheim (FrP) brakte saken inn for Stortinget med spørsmål til barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF). I Stortingets spørretime 2. februar 2000

Boken Papirdukker (1991) er skrevet av Adele Johansen og Elin Brodin, utgitt av Aschehoug forlag, ISBN 82-03-16597-4. Den omhandler morens kamp mot overmakten.

De europeiske menneskerettigheter på norsk http://www.lovdata.no/all/tl-19990521-030-014.html

Mor vant, men mister likevel datteren http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article223202.ece

Advokaten: ulovlig å tvangsadoptere henne bort https://web.archive.org/web/20150523060652/http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d176659.htm

Mor vant, men datter adopteres bort https://web.archive.org/web/20150522024143/http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d176658.htm

Høyesterett avviste adopsjonsklage http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article295237.ece

Tvangsadopsjon? Psykologer om en mors olämplighet och om barnets ”anknytning” Av Lennart Sjöberg, professor i Psykologi ved Stockholms universitet. https://web.archive.org/web/20071009224954/http://www.dynam-it.com/forpsyk/pdf/signemjref.pdf