Adam i Paradis

«Adam i Paradis» er en drikkevise av ukjent opprinnelse. Den kan synges på melodien til «Hvor herligt er mitt fødeland» av L.M. Ibsen (1786–1846).

Teksten

1. En dag tok Adam seg en lur mens han i drømme fantaserte,
et ribben Herren subtraherte ut av hans nystøpte figur.
Men Herren handlet ei i blinde, av benet skapte han en kvinne
en skål med jubel tømmer vi for dette ribbens tyveri.

2. Da Adam våknede og gned sitt øye fikk han se den gave,
den beste frukt i Edens have en medhjelp i hans ensomhet.
Han henne tok til ektemake og ønsket ei sitt ben tilbake,
en skål med jubel tømmer vi for dette ribbens tyveri.

3. Er mannen trett av dagens slit en tykk madam hans liv forsøter
når strid og motgang mannen møter hun mottar han med smil så blid.
For livets alvor er kun fløten hun er kanel på risengrøten,
så skjær og fin som postelin hun er all livets medisin.

4. Fyll glasset sist til breddfullt mål skål for hver gammel ugift kjerring,
skål for hver moder som ga næring en gang til livets pattegris.
Skål for hver frue, frøken pike og jomfru her på jorderike,
fyll glasset sist til breddfullt mål vi drikker alle pikers skål.

Kilder

• Oldemors visebok av Eli Støre Erichsen, Cappelen 1976