Achalasi er en diagnose på en skade eller medfødt tilstand som opptrer som en innsnevring av spiserøret.

Røntgenfoto av spiserør fylt med kontrastveske.
Vi ser her tydelig innsnevringen formet som et «Fuglenebb». Dette er typisk ved Achalasi.

ForklaringRediger

I medisin-termer beskrives achalasi slik:

 Achalasi er manglende relaksasjon av øsofagus' nedre sfinkter og dysfunksjon i den autonome peristaltikks naturlige følge av den voluntære svelgebevegelse. 

Dette betyr at spiserørets (øsofagus) lukkemuskel (sfinkter) og svelgemuskler ikke fungerer som de skal. Ved normal funksjon skal den svelgingen vi kjenner i halsen åpne den nedre lukkemuskelen, og igangsette pulserende bølger av sammentrekninger (peristaltikk) som presser maten ned i magesekken. Når maten så er nede i magesekken, skal lukkemuskelen lukkes tett, slik at mat og syre ikke kommer opp igjen i spiserøret. Hos en pasient som har achalasi gir svelging liten eller ingen åpning av muskelen, og liten eller ingen fungerende peristaltikk.

SymptomerRediger

Det vanligste symptomet er vansker med å svelge mat. Det oppleves ved at man svelger maten, men det bygges opp et trykk i spiserøret som er ubehagelig eller vondt. Dersom maten ikke kan presses ned ved gjentatt svelging, vil maten ofte komme opp igjen ufordøyet. Det vil da ikke være noen sur smak på denne, siden den ikke har vært nede i magesekken. I tidlige stadier er dette korte «pauser» i gjennomflyten, og i sene stadier kan det være umulig å få ned mat eller drikke på mange timer.

Symptomene på Achalasi behøver ikke dukke opp tidlig, selv om tilstanden er medfødt. Det finnes mange tilfeller der symptomene dukker opp i tenårene eller senere.

LindringRediger

Mange som lever med achalasi opplever god nytte av å drikke mye til maten når man spiser. Dette vil øke muligheten til å få maten helt ned i første forsøk, da maten blir mer flytende.

Et annet råd er å sitte rett når man spiser. Rett rygg øker spiserørets bevegelsesfrihet, og kan avhjelpe noe. Se også avsnitt om cannabis-bahandling under.

BehandlingRediger

Achalasi kan blokkes ut, behandles toksikologisk eller opereres, men kan ikke helbredes totalt.

UtblokkingRediger

En utblokking medfører nedføring av en vannballong ned i spiserøret. Denne føres ned til lukkemuskelen hvorpå denne strekkes ut til et forhåndsbestemt mål for å gjøre den slakkere permanent. Det er også dokumentert tilfelle der utblokking har ført til en utposning på spiserøret rett over lukkemuskel og dermed forverret situasjonen.

Toksikologisk behandlingRediger

Toksikologisk behandling medfører en innsprøytning av en Botox-liknende gift i lukkemuskelen, for å få denne til å lukke dårligere. Virkningen avtar etter tid så dette må gjentas med jevne mellomrom. Langtidseffekten av gjentatte innsprøytinger av botox er ikke dokumentert.

Kirurgisk behandlingRediger

Et kirurgisk inngrep gjøres ved en snitting i lukkemuskelen for å gjøre denne svakere. Tidligere var et slikt inngrep en stor operasjon som ofte ble utført gjennom ryggen. Nå kan dette utføres med kikkhulls-kirurgi.

Beklageligvis er virkningen av de overnevnte kirurgiske- / blokking / toksikologiske behandlingsformene for de fleste relativt kortvarig, og må evt gjentas. Langtidseffekten av gjentatte behandlinger er ikke dokumentert.

Cannabis-behandlingRediger

Virkestoffene i Cannabis, THC og CHB, har en gunstig, avslappende effekt på muskulatur i spiserør og spiserørets lukkemuskel.[1] Dette medfører at pasienten etter inntak av riktig dosering av THC og CHB kan spise tilnærmet normalt og mat blir ikke så lett sittende fast i spiserøret. Pasienter som begynner på cannabis-behandling opplever ofte at virkningen først inntreffer etter en tids behandling.

Positive effekterRediger

Vekttap reduseres eller elimineres, mat blir ikke sittende fast i spiserør, ingen reflux under søvn, intet ubehag av trykk i mage/spiserør.

Negative effekterRediger

Cannabis kan føre til avhengighet. Man kan utvikle toleranse for cannabis. Pr feb 2021 tilbys ikke slik behandling i Norge. Virkningen er kortvarig.

BivirkningerRediger

Behandling av achalasi svekker lukkemuskelens evne til å holde syre nede i magesekken. Dette kan medføre sure oppstøt og/eller syreskader i spiserøret som kan gi brystsmerter. Slik bivirkning er ikke påvist ved cannabis-behandling.[trenger referanse]

TilbakefallRediger

Det er ikke uvanlig at achalasi-pasienter får tilbakefall etter en tid, og må inn til ny behandling.

ArvelighetRediger

Forskning har ikke klart å bevise at achalasi er arvelig, men det finnes endel tilfeller der tilstanden har dukket opp i flere påfølgende generasjoner.

ReferanserRediger

  1. ^ «Use of cannabis for the treatment of achalasia» (engelsk). 23. juni 2015. Besøkt 9. februar 2021 – via Google Patent.