5G er en teknologi for femte generasjons mobiltjenester i mobilnett, en etterfølger til 4G, 3G og 2G. 5G bruker radiosignaler med forskjellige frekvenser for å sende digital informasjon trådløst mellom brukere. 5G er basert på UDP/IP, og sikrer høy datahastighet og lav forsinkelse.[1] 5G bruker NR (New Radio) som teknologi. NR har mange likheter med LTE (4G) og er i non-standalone mode (NSA) kompatibel med LTE [2], noe som gjør utbygging av nettet enklere, men som enkelte teleleverandører frykter vil forsinke den endelige enkeltstående versjonen av 5G.[3]

UtviklingRediger

Den internasjonale organisasjonen ITU har arbeidet med standardisering av 5G gjennom prosjektet "IMT for 2020 and beyond". Innen 2020 håper man at hele IMT-2020 [4] spesifikasjonen er på plass.[5]

5G er delt inn i to frekvensområder, ett område under 6 GHz og ett mellom 24,25 og 40 GHz.[6] I Norge har Ice, Telenor og Telia kjøpt rettigheter i 700 MHz-båndet, og Ice har i tillegg kjøpt frekvenser i 2,1 GHz-båndet.[7] 700 MHz båndet har vært reservert til det digitale bakkenettet for TV, men ble i november 2015 satt av til mobile tjenester.[8] I første halvår i 2021 auksjoneres de øvrige 5G-frekvensene ut av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. [9]

Tre områder har vært pioneer-frekvenser: 700 MHz, 3,4-3,8 GHz og 25-27,5 GHz.[10][11] Bruk at 700 MHz vil gi god dekning i store områder, og signalene kan nå gjennom mange vegger inn i bygninger. Transportsektoren og helsehjelp vil ha nytte av et slik valg. Ulempen er lave datarater og store basestasjoner. Over, på 25-27.5 GHz, vil hastigheten være god, men rekkevidden kort, og i tillegg har noen frekvenser i området vært brukt til satellittkommunikasjon. På svært høye frekvenser stoppes signalene enkelt, og man trenger fri sikt for å få full hastighet. Dette vil også kreve et tett nettverk med sendere som er spekulert til å bli så tett som annenhver lyktestolpe. Refleksjoner gjør det mulig å få signal med redusert hastighet.[12]

Under OL i Pyeongchang ble 5G forsøkt, blant annet til overføring fra kamera[13], og det ble gjort forsøk med selvkjørende biler og busser via 5G.[14]

Qualcomm laget i 2016 et modem for kommunikasjon via 28 GHz båndet med 800 MHz støtte, som støttet hastigheter på 35.46 Gb/s, altså 35 ganger mer enn 4G+.[15] Telenor demonstrerte 20. mars 2017 5G sammen med Huawei, og oppnådde en makshastighet på 71,18 Gb/s - noe som ble sammenlighet med LTE (og ikke LTE-Advanced) og ble sagt å være 700 ganger raskere enn 4G.[16] Ice gjorde sitt første forsøk med data i 700MHz-båndet på Gol i november 2019, da på 4G, men klargjort for 5G.[17]

I mai 2020 hadde Saudi-Arabia, Sør-Korea og Sveits 5G-nett som leverte over 200 Mbps. [18] I USA leverte Verizon over 500 Mbps, men 5G-nettet deres var geografisk svært begrenset og hadde brukere tilkoblet på 5G bare 0,4% av tiden.[19]

4G og 5GRediger

5G kan utnytte LTE (4G) for slik å gjøre det enklere og billigere å bygge ut. I "non-standalone mode" benytter 5G kjernen fra LTE, kalt EPC. Telefoner som kan kommunisere både med 4G og 5G kan kommunisere med en basestasjon via LTE som så konfigurerer en 5G oppkobling på nye frekvenser. En slik metode gjør det mulig å bygge ut 5G-nettet der det alt finnes 4G uten at teleselskapene må bygge et nytt kjernenettverk først. Hvis kjernenettverket er oppdatert og utbygd er det mulig å utnytte all funksjonaliteten 5G kommer med i "standalone mode", og det kan eventuelt erstatte 4G. [20][21]

I september 2020 testet magasinet PCmag 5G-nettet til AT&T i 22 amerikanske byer. I 21 av disse var hastigheten på 4G nettet høyere enn hastigheten på 5G, og i Baltimore var hastigheten på 5G redusert med 61% i forhold til 4G. [22][23] I gjennomsnitt var 5G 17% tregere enn 4G. Dette skyldes at det i 2020 ikke var bygd ut nye 5G-frekvenser i disse byene, og 5G kan ikke bruke like mange 4G-frekvenser som 4G. Dallas, som har vært test-by for 5G, var den eneste byen der 5G reelt var raskere enn 4G.[24]

BrukRediger

Smart hjemme-elektronikk, eller «Tingenes internett», er et av områdene der det forventes mye av 5G.[25] Teknologien gjør det mulig å ha opp til en million enheter tilkoblet per kvadratkilometer, og alt fra små sensorer som må spare batteri til selvkjørende biler forventes å måtte håndteres av samme nett.

Mulighet for skivedeling av nettverket gjør at viktige data kan overføres for seg selv uavhengig av om andre deler av nettet har stor trafikk. Lav responstid gjør at selvkjørende biler eller fjernstyrte kirurgiske roboter på sykehus er realistiske bruksområder.[16] Telia, som sammen med Ericsson i oktober 2016 var først i Europa til å teste 5G [26], ser for seg at 5G kan legge til rette for roboter fordi de raskt kan kommunisere med hverandre og omverden.[27] Telenor ser for seg å bruke 5G for å overvåke merder med oppdrettsfisk og å kombinere video og andre sensorer i sanntid.[28]

I Wuhan ble roboter koblet til 5G-nettet brukt til å levere måltider eller å måle temperatur eller gjøre tester. Robotene reduserer helsearbeideres eksponering mot SARS-CoV-2-viruset som skapte en pandemi 2020. [29]

Professor Josef Noll ved UiO uttalte i mai 2020 at 5G er bedre for utbyggerne enn for forbrukerne. Dersom TV-er, brødristere, kjøleskap, biler, lyskilder, røykvarslere og mye annet kobles til mobilnettet for ti kroner måneden vil inntektene til teleoperatørene øke. [30] PST tror at 5G kan forskyve maktbalansen mellom myndigheter og kommersielle virksomheter. [31]

KonspirasjonsteorierRediger

Det har i kjølvannet av Covid-19-pandemien blitt framsatt en rekke påstander eller mistanker om ulike slags hensikter bak 5G-utbyggingen, vaksiner, overvåkning, etterretning, og militær bruk. En rekke nettsteder, herunder Folkets strålevern, har framsatt eller videreformidlet slike påstander. Det ble også feilaktig påstått, særlig i januar 2020 samtidig med at Covid-19 ble oppdaget i USA, at 5G direkte har forårsaket Covid-19-pandemien ved at 5G sprer viruset eller ved at 5G undertrykker immunsystemet slik at viruset kan spre seg.[32] Det har også blitt påstått at Covid-19 er funnet opp for å skjule skadevirkningene av 5G.[33] I en artikkel publisert i "Journal of Biological Regulators and Homeostatic Agents" ble det påstått at coronavirus ble produsert i huden som følge av 5G millimeter bølger,[34] noe mikrobiologer avviser som "fullstendig nonsens".[35]

Nasjonale og internasjonale helsemyndigheter og forskere fra hele verden kaller disse påstandene for konspirasjonsteorier og farlig feilinformasjon.[36][37]

Da pandemien slo til for fullt ble teoriene spredt av kjendiser som Woody Harrelson og Amanda Holden.[38][39] I Birmingham, Liverpool og Merseyside tok det fyr i 5G-master[40] samme døgnet, selv om minst ett av tårnene ikke en gang hadde 5G-sendere. [41][42]

ReferanserRediger

  1. ^ ETSI TS 138 300
  2. ^ «Full Page Reload». IEEE Spectrum: Technology, Engineering, and Science News (engelsk). Besøkt 3. mai 2020. 
  3. ^ Morris, Iain (3. oktober 2017). «3GPP Approves Plans to Fast Track 5G NR». Light Reading (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  4. ^ "International Mobile Telecommunications" (IMT)
  5. ^ «ITU towards “IMT for 2020 and beyond”». www.itu.int. Besøkt 18. april 2020. 
  6. ^ «5G | ShareTechnote». www.sharetechnote.com. Besøkt 18. april 2020. 
  7. ^ «Legger til rette for 5G med tildeling av nye frekvenser». Regjeringen.no (norsk). 5. juni 2019. Besøkt 18. april 2020. 
  8. ^ «Norges første 5G-frekvenser tildelt ved auksjon». Nkom.no (norsk). Besøkt 18. april 2020. 
  9. ^ «Tildeling av frekvenser til mobilkommunikasjon og 5G». Nkom (norsk). Besøkt 24. juni 2020. 
  10. ^ EUROPEAN COMMISSION Directorate-General for Communications Networks, Content and Technology Electronic Communications Networks and Services Radio Spectrum Policy Group RSPG Secretariat (9. november 2016). «RADIO SPECTRUM POLICY GROUP : STRATEGIC ROADMAP TOWARDS 5G FOR EUROPE : Opinion on spectrum related aspects for next-generation wireless systems (5G)» (PDF). 
  11. ^ «5G». GSM History: History of GSM, Mobile Networks, Vintage Mobiles (engelsk). 20. mai 2014. Besøkt 18. april 2020. 
  12. ^ «Verizon CEO: Fixed 5G Line of Sight Not Needed, 5G Leadership is on Track - Telecompetitor». www.telecompetitor.com. Besøkt 18. april 2020. 
  13. ^ Steve McCaskill (23. februar 2018). «Why PyeongChang 2018 Winter Olympics are a 5G milestone». TechRadar (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  14. ^ «Pyeongchang Olympics showcases Korean self-driving vehicles». phys.org (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  15. ^ Qualcomm: Qualcomm Showcases 5G Leadership by Announcing its First 5G Modem Solution, 17. oktober 2016
  16. ^ a b «– Telenor skal gjøre 5G norsk». e24.no. Besøkt 18. april 2020. 
  17. ^ Valmot, Odd Richard (28. november 2019). «Ice har skrudd på 700 MHz-båndet». Insidetelecom.no (norsk). Besøkt 18. april 2020. 
  18. ^ «5G download speed is now faster than Wifi in seven leading 5G countries». Opensignal (engelsk). 6. mai 2020. Besøkt 27. august 2020. 
  19. ^ «Quantifying the global 5G experience across ten operators». Opensignal (engelsk). 20. mai 2020. Besøkt 27. august 2020. 
  20. ^ «Core Network Migration Paths to 5G». Network Manias. Besøkt 27. august 2020. 
  21. ^ «Road to 5G» (PDF). gsma.com. Besøkt 27.08.2020. 
  22. ^ Brodkin, Jon (8. september 2020). «AT&T’s current 5G is slower than 4G in nearly every city tested by PCMag». Ars Technica (engelsk). Besøkt 9. september 2020. 
  23. ^ «Fastest Mobile Networks 2020». PCMAG (engelsk). Besøkt 9. september 2020. 
  24. ^ «Fastest Mobile Networks 2020». PCMAG (engelsk). Besøkt 9. september 2020. 
  25. ^ IEEE: Why IoT Needs 5G
  26. ^ «Ericsson and Telia test 5G in European "first"». Mobile World Live (engelsk). 13. oktober 2016. Besøkt 18. april 2020. 
  27. ^ «5G åpner døren for robotene». www.telia.no. Besøkt 18. april 2020. 
  28. ^ Aadland, Camilla. «Salmar blir første oppdrettsselskap som tester ut 5G». Tekfisk (norsk). Besøkt 13. mai 2020. 
  29. ^ Cooney, Christy; Sun, The (10. mars 2020). «Coronavirus hospital ward staffed by robots opens in Wuhan to protect medics». New York Post (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  30. ^ «UiO-professoren var med å utvikle 3G-nettet, nå stiller han seg svært kritisk til 5G». Digi.no (norsk). 31. mai 2020. Besøkt 2. juni 2020. 
  31. ^ Størbu, Martin Kynningsrud (4. februar 2020). «Advarer mot 5G». DinSide.no (norsk). Besøkt 2. juni 2020. 
  32. ^ Schraer, Rachel; Lawrie, Eleanor (15. april 2020). «No, 5G does not spread coronavirus». BBC News (engelsk). Besøkt 13. mai 2020. 
  33. ^ Hamilton, Isobel Asher. «Here's what we know about the bizarre coronavirus 5G conspiracy theory that is leading people to set cellphone masts on fire». Business Insider. Besøkt 13. mai 2020. 
  34. ^ M. Fioranelli (9. juni 2020). «5G Technology and induction of coronavirus in skin cells» (PDF). Journal of Biological Regulators and Homeostatic Agents. 
  35. ^ «Forskerne hevdet 5G-stråling førte til koronavirus. Hittil har 31 artikler om korona blitt trukket tilbake.». www.forskerforum.no. Besøkt 20. august 2020. 
  36. ^ «Mast fire probe amid 5G coronavirus claims». BBC News (engelsk). 4. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  37. ^ Lewis, Kate. «5G is not accelerating the spread of the new coronavirus». Full Fact. Besøkt 18. april 2020. 
  38. ^ https://www.instagram.com/p/B-cprJ9D0do/
  39. ^ «Woody Harrelson latest star sharing coronavirus conspiracy theories tied to 5G». New York Post (engelsk). 5. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  40. ^ «Mast fire probe amid 5G coronavirus claims». BBC News (engelsk). 4. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  41. ^ Warren, Tom (4. april 2020). «British 5G towers are being set on fire because of coronavirus conspiracy theories». The Verge (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  42. ^ Browne, Ryan (6. april 2020). «UK cell towers torched amid bogus conspiracy theories that link 5G with coronavirus». CNBC (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 

Eksterne lenkerRediger

  • Teknologirådet Hva betyr 5G for Norge? 27.03.2019
  • Teknisk ukeblad tu.no - 5G er en teknologirevolusjon som vil tilby en enorm datahastighet (02.12.2018)