Šiprage
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Šiprage (serbisk kyrillisk: Шипраге) er en bosetning i Kotor Varoš i Bosnia-Hercegovina.[1][2][3] Šiprage ligger ved elven Vrbanja, kun 31 km fra Kotor Varoš og 60 km fra Banja Luka, hovedstaden i Republika Srpska. Tall fra folketellingen i 2013 viste at Kotor Varoš hadde en befolkning på 788.[4]
| Šiprage | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Bosnia-Hercegovina | ||
| Delstat | Republika Srpska | ||
| Postnummer | 58000 | ||
| Retningsnummer | 051 | ||
| Areal | 20 km² | ||
| Befolkning | 788 (2013) | ||
| Høyde o.h. | 507 meter | ||
Posisjonskart   Šiprage Šiprage (Bosnia-Hercegovina) | |||
 Šiprage 44°27′57″N 17°33′45″Ø | |||
Historie
redigerDen første bosetningen i dalen ved Vrbanja var i den neolittiske perioden. Dette området ble deretter bebodd av illyrerne, men i det fjerde århundre f.Kr. Det for første gang trengt kelterne. De har hatt invasjonen mer bodde i Bosnia. På slutten av antikken æra, Vrbas, Vrbanja og Sana daler ble bebodd av Illyrerne stamme Maezaei.[5][6]
Fra den romerske perioden er det flere steder på Crkvenica i Šiprage munnen – på de Vrbanja (innen Omer Bey Šipraga, 1891), oppdaget restene av en tidlig kristen basilika (tallet III–V). Arkeologiske registreringer bekrefte eksistensen av en romersk bosetning på dette stedet, mens stećci stammer fra det XII århundre.[7] Den originalen posizione gravstøttene (stećak) var samløpet av rivulet Crikvenica og Vrbanja (på samme elvebredden). De ble kuttet og bygget inn i veggene i de omkringliggende bygninger (muligens på grunn av den tro av sine mirakuløse egenskaper). En av de best bevarte stećak er nedsenket i Vrbanja, i umiddelbar nærhet av sin hovedplassering.
Bosnia-krigen
redigerOm Krigen i Bosnia-Hercegovina (1992–1995), Republika Srpska hæren, politiet og paramilitære styrker har revet de bosniske folkene rundt dem, spesielt de oppstrøms langs Vrbanja til Kruševo Brdo, samt alle bosniske byene nedstrøms til Banja Luka. Lokale folk ble drept, og ble utvist fra flertallet. Etter 1996 ble majoritets bosnier landsbyer restaurert delvis, av regjeringen og soldater Luxembourg, altså. Battalion BELUGA (forkortelse: Belogia - LUxeburgo - Gstout - Austria), i sammenheng med EUFOR / SFOR Misjon.[8][9][10][11][12][13][14]
Demografi
rediger| Šiprage[15][16] Hele befolkningen 2013: 788 | ||||||
| År census | 1991. | 1981. | 1971. | |||
| Bosnjaker | 745 (78.25 %) | 711 (60.10 %) | 422 (51.33 %) | |||
| Serbere | 168 (17.64 %) | 320 (27.04 %) | 370 (45.01 %) | |||
| Kroater | 1 (0.10 %) | 6 (0.50 %) | 0 | |||
| Jugoslaver | 32 (3.36 %) | 136 (11.49 %) | 21 (2.55 %) | |||
| Andre | 6 (0.63 %) | 10 (0.84 %) | 9 (1.09 %) | |||
| Total | 952 | 1.183 | 822 | |||
Merk: I perioden fra 28 til 31 mai 1973. i Sentrum grunnleggende barneskole «Rudi Čajavec» klasser ble det besøkt av 730 til 740 elever, fra tredje til åttende klasse.[17][18]
Referanser
rediger- ^ http://www.kartabih.com/
- ^ Vojnogeografski institut, Izd. (1955): Travnik (List karte 1:100.000, Izohipse na 20 m). Vojnogeografski institut, Beograd.
- ^ Mučibabić B., red. (1998). Geografski atlas Bosne i Hercegovine. Sarajevo: Geodetski zavod BiH. ISBN 9958-766-00-0.
- ^ PRELIMINARNI REZULTATI. Popisa stanovništva, domaćinstava i stanova u Bosni i Hercegovini 2013. PRELIMINARY RESULTS. Of the 2013 Census of Population, Households and Dwellings in Bosnia and Herzegovina Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine., Sarajevo: Agencija za statistiku BiH, s. 9.
- ^ Mulalić (2011): Rimski vuk i ilirska zmija – Posljednja borba. Filozofski fakultet, Sarajevo, ISBN 978-9958-625-21-3.
- ^ Abdić K. (2014): Ilirski narodi sjeverozapadne Bosne i Hercegovine. Filozofski fakultet, Sarajevo.
- ^ Richter E. (1905): II. Historička i politička geografija. Glasnik Zemaljskog muzeja u Sarajevu, Godina XVI, Knjiga 1: 275–321.
- ^ http://www.euforbih.org/.
- ^ http://www.aimpress.ch/dyn/pubs/archive/data/199803/80307-001-pubs-sar.htm.
- ^ http://www.nato.int/SFOR/.
- ^ http://www.military.ie/overseas/current-missions/eufor-sfor/.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. april 2015. Besøkt 24. mai 2017.
- ^ http://www.nato.int/sfor/organisation/mission.htm.
- ^ http://www.dodccrp.org/html4/research_bosnia.html.
- ^ Book: «Nacionalni sastav stanovništva – Rezultati za Republiku po opštinama i naseljenim mjestima 1991.», statistički bilten br. 234, Izdanje Državnog zavoda za statistiku Republike Bosne i Hercegovine, Sarajevo.
- ^ Internet – Source: «Popis po mjesnim zajednicama» – «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. oktober 2013. Besøkt 26. mars 2013.
- ^ Hadžiselimović R. (1981). «Genetic distance among local human populations in Bosnia and Herzegovina (Yugoslavia)». Collegium Antropologicum. 5 (Supplement): 63–66.
- ^ Hadžiselimović R.; m.fl. (1985). Genetička distanca i stepen propagacijske izolovanosti lokalnih ljudskih populacija u Bosni i Hercegovini – Elaborat istraživačkog projekta. Sarajevo: Biološki institut Univerziteta u Sarajevu.
Eksterne lenker
rediger- (en) Šiprage – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Demografska struktura prema popisnim mjestima - naseljima
