Šiprage

landsby i Bosnia-Hercegovina

Šiprage (serbisk kyrillisk: Шипраге) er en bosetning i Kotor Varoš i Bosnia-Hercegovina.[1][2][3] Šiprage ligger ved elven Vrbanja, kun 31 km fra Kotor Varoš og 60 km fra Banja Luka, hovedstaden i Republika Srpska. Tall fra folketellingen i 2013 viste at Kotor Varoš hadde en befolkning på 788.[4]

Šiprage
LandBosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina
DelstatRepublika Srpska
Postnummer58000
Retningsnummer051
Areal20 km²
Befolkning788 (2013)
Høyde o.h.507 meter
Posisjonskart
Šiprage ligger i Bosnia-Hercegovina
Šiprage
Šiprage
Šiprage (Bosnia-Hercegovina)
Kart
Šiprage
44°27′57″N 17°33′45″Ø

Historie

rediger

Den første bosetningen i dalen ved Vrbanja var i den neolittiske perioden. Dette området ble deretter bebodd av illyrerne, men i det fjerde århundre f.Kr. Det for første gang trengt kelterne. De har hatt invasjonen mer bodde i Bosnia. På slutten av antikken æra, Vrbas, Vrbanja og Sana daler ble bebodd av Illyrerne stamme Maezaei.[5][6]

Fra den romerske perioden er det flere steder på Crkvenica i Šiprage munnen – på de Vrbanja (innen Omer Bey Šipraga, 1891), oppdaget restene av en tidlig kristen basilika (tallet III–V). Arkeologiske registreringer bekrefte eksistensen av en romersk bosetning på dette stedet, mens stećci stammer fra det XII århundre.[7] Den originalen posizione gravstøttene (stećak) var samløpet av rivulet Crikvenica og Vrbanja (på samme elvebredden). De ble kuttet og bygget inn i veggene i de omkringliggende bygninger (muligens på grunn av den tro av sine mirakuløse egenskaper). En av de best bevarte stećak er nedsenket i Vrbanja, i umiddelbar nærhet av sin hovedplassering.

Bosnia-krigen

rediger

Om Krigen i Bosnia-Hercegovina (1992–1995), Republika Srpska hæren, politiet og paramilitære styrker har revet de bosniske folkene rundt dem, spesielt de oppstrøms langs Vrbanja til Kruševo Brdo, samt alle bosniske byene nedstrøms til Banja Luka. Lokale folk ble drept, og ble utvist fra flertallet. Etter 1996 ble majoritets bosnier landsbyer restaurert delvis, av regjeringen og soldater Luxembourg, altså. Battalion BELUGA (forkortelse: Belogia - LUxeburgo - Gstout - Austria), i sammenheng med EUFOR / SFOR Misjon.[8][9][10][11][12][13][14]

Demografi

rediger
Šiprage[15][16] Hele befolkningen 2013: 788
År census 1991. 1981. 1971.
Bosnjaker 745 (78.25 %) 711 (60.10 %) 422 (51.33 %)
Serbere 168 (17.64 %) 320 (27.04 %) 370 (45.01 %)
Kroater 1 (0.10 %) 6 (0.50 %) 0
Jugoslaver 32 (3.36 %) 136 (11.49 %) 21 (2.55 %)
Andre 6 (0.63 %) 10 (0.84 %) 9 (1.09 %)
Total 952 1.183 822

Merk: I perioden fra 28 til 31 mai 1973. i Sentrum grunnleggende barneskole «Rudi Čajavec» klasser ble det besøkt av 730 til 740 elever, fra tredje til åttende klasse.[17][18]

Referanser

rediger
  1. ^ http://www.kartabih.com/
  2. ^ Vojnogeografski institut, Izd. (1955): Travnik (List karte 1:100.000, Izohipse na 20 m). Vojnogeografski institut, Beograd.
  3. ^ Mučibabić B., red. (1998). Geografski atlas Bosne i Hercegovine. Sarajevo: Geodetski zavod BiH. ISBN 9958-766-00-0. 
  4. ^ PRELIMINARNI REZULTATI. Popisa stanovništva, domaćinstava i stanova u Bosni i Hercegovini 2013. PRELIMINARY RESULTS. Of the 2013 Census of Population, Households and Dwellings in Bosnia and Herzegovina Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine., Sarajevo: Agencija za statistiku BiH, s. 9.
  5. ^ Mulalić (2011): Rimski vuk i ilirska zmija – Posljednja borba. Filozofski fakultet, Sarajevo, ISBN 978-9958-625-21-3.
  6. ^ Abdić K. (2014): Ilirski narodi sjeverozapadne Bosne i Hercegovine. Filozofski fakultet, Sarajevo.
  7. ^ Richter E. (1905): II. Historička i politička geografija. Glasnik Zemaljskog muzeja u Sarajevu, Godina XVI, Knjiga 1: 275–321.
  8. ^ http://www.euforbih.org/. 
  9. ^ http://www.aimpress.ch/dyn/pubs/archive/data/199803/80307-001-pubs-sar.htm. 
  10. ^ http://www.nato.int/SFOR/. 
  11. ^ http://www.military.ie/overseas/current-missions/eufor-sfor/. 
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. april 2015. Besøkt 24. mai 2017. 
  13. ^ http://www.nato.int/sfor/organisation/mission.htm. 
  14. ^ http://www.dodccrp.org/html4/research_bosnia.html. 
  15. ^ Book: «Nacionalni sastav stanovništva – Rezultati za Republiku po opštinama i naseljenim mjestima 1991.», statistički bilten br. 234, Izdanje Državnog zavoda za statistiku Republike Bosne i Hercegovine, Sarajevo.
  16. ^ Internet – Source: «Popis po mjesnim zajednicama» – «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. oktober 2013. Besøkt 26. mars 2013. 
  17. ^ Hadžiselimović R. (1981). «Genetic distance among local human populations in Bosnia and Herzegovina (Yugoslavia)». Collegium Antropologicum. 5 (Supplement): 63–66. 
  18. ^ Hadžiselimović R.; m.fl. (1985). Genetička distanca i stepen propagacijske izolovanosti lokalnih ljudskih populacija u Bosni i Hercegovini – Elaborat istraživačkog projekta. Sarajevo: Biološki institut Univerziteta u Sarajevu. 

Eksterne lenker

rediger