Øystein Wingaard Wolf
Øystein Wingaard Wolf (født 17. april 1958 i Oslo) er en norsk forfatter og sanger som siden debuten på Aschehoug i 1981 har utgitt over 30 diktsamlinger og romaner. Med et energisk og billedrikt språk skildrer Wolf menneskets holmgang med livets store gåter. Gjennomgående temaer er individ, sjel og gud. Reisen og det ukjente spiller også viktige roller i forfatterens kaleidoskopiske univers. I norsk samtidslyrikk figurerer Wolf som en original og kraftfull outsider.
| Øystein Wingaard Wolf | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Øystein Wingaard Wolf i 1981. Foto: Leif Ørnelund | |||
| Født | 17. apr. 1958[1] (66 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Mads Wiel Nygaards legat (1986) | ||
Wolf har som sanger og låtskriver gitt ut fire album på CD siden 1998. I en covertekst kaller Øyvind Pharo musikken «en gryte av musikalske inspirasjoner... parisisk kabaret, meksikansk ballade, østeuropeisk jødisk musikk, litt Evert Taube, litt Jaques Brel, calypso, frelsesarmémusikk à la Tom Waits, noir blues og klassisk songwriter-pop». Artisten Solfrid Molland har også gjort versjoner av Wolfs sanger på flere av hennes album utgitt på Kirkelig kulturverksted.
Filmskaperne Bård Kjøge Rønning og Fabian Greenberg arbeidet i over fem år med en dokumentarfilm om Wolf og fikk underveis støtte fra Viken filmsenter, Fritt Ord, Kulturrådet og Fond for lyd og bilde. Den siste bohem (48 minutter, Antipode Films 2014) var åpningsfilmen på Dokfilm i Volda i 2014 og har senere blitt vist på en rekke film- og kulturfestivaler.
Øystein Wingaard Wolf er også aktiv i kultursenteret Volapük i Oslo. Han er tidligere redaktør for litteraturmagasinet Jupiter.
Bibliografi rediger
- Morderleken – dikt, Aschehoug 1981
- Skrekkøglene – dikt, Aschehoug 1982
- Uroer – dikt, Aschehoug 1983
- Glød – dikt, Aschehoug 1984
- Bikkjemøkk – salmer/sanger, Aschehoug 1985
- Slangedans – dikt, Aschehoug 1986
- Dodi Ashers død – roman, Cappelen 1986
- Høyspenning! Livsfare! – dikt, Aschehoug 1987
- Ingen kan forklare ordet Fred – kortprosa, Aschehoug 1987
- Jeg er – dikt/sanger, Aschehoug 1988
- Kongen er i himmelen – roman, Aschehoug 1988
- Evnukkens kjærlighet – roman, Aschehoug 1989
- Oslo-suite – dikt, Cappelen 1990
- Det portugisiske krigsskip – roman, Aschehoug 1991
- En fremmed våker over min sjel – dikt, Aschehoug 1991
- Folk som lever møtes ofte – dikt, Aschehoug 1992
- Gjemsel med en neger – dikt, Aschehoug 1993
- Tyver på månen – dikt, Aschehoug 1994
- Hun som gjør ørene mine røde – dikt, Aschehoug 1996
- Vi kom gjennom ørkenen – noveller, Aschehoug 1997
- Wolf i utvalg – dikt, Aschehoug 1997
- Lindring – dikt, Aschehoug 1998
- Kaptein Langneses sanger – sanger/dikt, Aschehoug 1999
- De gales kjemi – dikt, Solum 2000
- De dødes sirkus – barnebok, Cappelen 2001
- Zebra – dikt, Aschehoug 2001
- Rav – dikt, Aschehoug 2002
- Bønner til en tvilling – dikt, Aschehoug 2004
- Karusellturen med Gud – dikt, Cappelen 2006
- Lengselens meridian – dikt, Cappelen 2007
- Mosquito – dikt, Cappelen 2009
- Brighton Blues – roman, Cappelen 2011
- Tøyen baby – lyrikk, Cappelen Damm 2013
- Eselets slengkyss – fortellinger, Kvalshaug 2014
- Gjester på jorden – romantrilogi, Antipode 2018
- Skolopenderen danser – roman, Antipode 2019
- Min barndom – lyrikk, Antipode 2021
Album rediger
- Møt meg på halvveien – Kirkelig Kulturverksted 1998
- I'm the ploughman – Tine Records 2002
- Rop ikke på katten – Tine Records 2003
- Flammer – Kirkelig Kulturverksted 2014
Referanser rediger
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Øystein_Wingaard_Wolf[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- Presentasjon av forfatter og diktsamling
- Øystein Wingaard Wolf på Nasjonalbiblioteket [1]
- Presentasjon i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
- Øystein Wingaard Wolf i Dagbladet Litteratur
- Øystein Wingaard Wolf i Aftenposten
- Øystein Wingaard Wolf på Myspace
- Øystein Wingaard Wolf på Kirkelig Kulturverksted [2] Arkivert 3. april 2018 hos Wayback Machine.
- Den siste bohem på Antipode [3] Arkivert 3. april 2018 hos Wayback Machine.
- Den siste bohem på IMDb [4]