«Østen er rød» (kinesisk: 东方红; pinyin: Dōngfāng Hóng) er en sang som de facto ble Folkerepublikken Kinas nasjonalsang under kulturrevolusjonen, særlig i dens første fase i 1960-årene.

Teksten tilskrives bonden Li Youyuan fra det nordlige Shaanxi i 1942, og melodien er avledet fra en lokal folkesang Ride den hvite hest (Qí báimǎ 骑白马) i den provinsen. Det heter at han ble inspirert av å se soloppgangen en vakker dag. Den ble publisert første gang av «Yan'ans Dagblad» (Yan'an Ribao 延安日报) i 1944 som en hyldest til Mao Zedong.

Klokken i det britiskbygde Shanghais gamle tollhus ble under kulturrevolusjonen omstilt slik at den slo tonene til Østen er rød, i stedet for de tonene som lød fra Palace of Westminster.

Sangen ble spilt til stadighet gjennom det landsdekkende høytaleranleggsystemet som gjennomtrengte hver by og hver landsby, der det ble sendt propaganda fra morgen til kveld. Sendingene begynte med «Østen er rød» spilt på klokkespill med klokker som gikk tilbake til de stridende rikers tid i tidlig kinesisk historie, og ble avsluttet med «Internasjonalen». Skoleelever og studenter begynte hver undervisningsdag med unison avsynging av denne sangen. Under kulturrevolusjonen ble Tian Han, forfatteren av den offisielle nasjonalsangen «De frivilliges marsj», utrensket og kastet i fengsel der han kort etter døde, og den sangen var ikke lenger i bruk.

Østen er rød er også et episk synge- og dansespill som hyller kommunismen, særlig Mao Zedongs tanker. Den ble til i Kina tidlig i 1960-årene, og en filmversjon ble lansert i 1965. Musicalen gjengir Det kinesiske kommunistpartis historie under Mao Zedong. Musicalen er fremdeles (2007) tilgjengelig på CD og video.

Melodien ble senere inkorporert i den kjente pianokonserten Guleelven i 1969 av Yin Chengzong, som var basert på Guleelv-kantaten av Xian Xinghai.

På grunn av sin sterke historiske tilknytning til kulturrevolusjonen ble sangen hørt sjeldnere og sjeldnere under Deng Xiaoping fra sent i 1970-årene. Den fremføres imidlertid gjerne på turiststeder for såkalt «Rød turisme», som for eksempel i Yan'an. I dag er den blitt fortrengt av den gamle nasjonalsangen, «De frivilliges marsj», ikke nevner verken Mao eller Kommunistpsartiet ved navn.

Dōngfāng Hóng (Østen er rød) var også navn på en rekke kinesiske satellitter. Kinas første satellitt, den 173 kg tunge Dong Fang Hong 1 som ble skutt opp i 1970, hadde med seg en radiosender som kringkastet sangen i 28 dager.

Forenklet skrift
东方红,太阳升,
中国出了个毛泽东。
他为人民谋幸福,
呼尔嗨哟,他是人民大救星!
毛主席,爱人民,
他是我们的带路人,
为了建设新中国,
呼尔嗨哟,领导我们向前进!
共产党,像太阳,
照到哪里哪里亮。
哪里有了共产党,
呼尔嗨哟,哪里人民得解放!
Hanyu Pinyin
Dōngfāng hóng, tàiyáng shēng,
Zhōngguó chū liǎo ge Máo Zédōng,
Tā wèi rénmín móu xìngfú,
Hū ěr hei yo, tā shì rénmín dà jiù xīng!
Máo zhǔxí, ài rénmín,
Tā shì wǒmén de dài lù rén
Wèi liǎo jiànshè xīn Zhōngguó,
Hū ěr hei yo, lǐngdǎo wǒmén xiàng qiánjìn!
Gòngchǎndǎng, xiàng tàiyáng,
Zhào dào nǎlǐ nǎlǐ liàng,
Nǎlǐ yǒu liao Gòngchǎndǎng,
Hū ěr hei yo, nǎlǐ rénmín dé jiěfàng!
Norsk oversettelse
Sola står opp – Østen er rød
Kina har frambragt en Mao Zedong
Han arbeider for folkets sak
Kinas folk slutter opp om han og bygger oss sitt land
Mao er kommet fra massenes dyp
Hans skrifter gjenspeiler folkets behov
Han går foran og viser veg
Og hans folk vinner stadig større seire for hver dag
O det store kommunistiske parti
Ligner sola og sprer lys overalt
Der hvor folket har et slikt parti
Vil det seire og arbeidsfolk vil endelig bli fri!
Engelsk oversettelse
The east is red, the sun is rising.
China has brought forth a Mao Zedong.
He amasses fortune for the people,
Hurrah, he is the people's great savior.
Chairman Mao loves the people,
He is our guide,
To build a new China,
Hurrah, he leads us forward!
The Communist Party is like the sun,
Wherever it shines, it is bright.
Wherever there is a Communist Party,
Hurrah, there the people are liberated!

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata