Øst-Rumelia
Øst-Rumelia (bulgarsk: Източна Румелия, Iztokhna Rumelija; osmantyrkisk: روم الى شرقى, Rumeli-i Şarkî; gresk: Ανατολική Ρωμυλία, Anatoliki Romylia) var en autonom statlig enhet under Høyporten dannet ved Berlinkongressen i 1878 som bestod de facto til 1885. Den omfattet det sørlige Bulgaria og hadde som hovedstad Plovdiv.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Map_of_Bulgaria_and_Eastern_Rumelia_in_1882.jpg/400px-Map_of_Bulgaria_and_Eastern_Rumelia_in_1882.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/55/Ostrumelien_Lagekarte.jpg/400px-Ostrumelien_Lagekarte.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/Ethnic_map_of_Balkans_-_german_1876.jpg/400px-Ethnic_map_of_Balkans_-_german_1876.jpg)
Befolkningen var overveiende bulgarsk, men det var betydelige tyrkiske og greske minoriteter. Språkene til disse tre grupper var alle offisielt anerkjent, men ettersom bulgarerne var i flertall, ble ikke dette annet enn en papirbestemmelse.
Navnet
redigerOmrådet tilsvarer omtrent det sørlige Bulgaria, og Sør-Bulgaria var også det navn russerne foreslo under Berlinerkonferansen. Men dette ville ikke britene gå med på.[1] Av de folkegruppene som bodde der var området kalt Nord-Trakia.
Navnet Øst-Rumelia kom fra det osmanske Rumelia som ble benyttet samlende for alle de europeiske deler Det osmanske rike, begynnende ved Bosporos og Istanbuls vestlige deler.
Storpolitisk begrunnelse, historie
redigerØst-Rumelia ble dannet fordi de europeiske stormakter ville forhindre opprettelsen av et Stor-Bulgaria, som ville ha stått under russisk innflytelse og som samtidig kunne vanskeliggjøre handelsforbindelsene med Det osmanske rike. Mens Fyrstedømmet Bulgaria, som ble dannet samtidig, stod under russisk innflytelse, var Øst-Rumelia tenkt som et territorium med vasallstatus under Det osmanske rike.
Om lag tyve pomakiske (bulgarmuslimske) landsbyer i Rhodopefjellene nektet å anerkjenne østrumelsk myndighet over seg og dannet den såkalte Tamrasj-republikken.
I 1885 var befolkningen på 975.030 innbyggere. Derav var 681.734 kristne (for det meste ortodokse) bulgarer, 200.498 (over 20 %) tyrkere og muslimske bulgarer, 53.028 (ca 5 %) grekere, 27.190 (2,7 %) sigøynere, 6.982 jøder, 1.865 armenere og 3.733 personer av andre nasjonaliteter. I Plovdiv/Philippopel (1900: 15 % tyrkere)[2] og i enkelte andre byer var tyrkerne en betydelig minoritet.
Konstruksjonen Øst-Rumelia varte ikke lenge, den sluttet med Bulgarias gjenforening 6. september 1885 - skjønt på papirtet de jure bestod den som osmansk vilajet til 1908.
Generalguvernører
rediger# | Portrett | Name (Født-død) |
Embedstid | |
---|---|---|---|---|
1 | Aleksander Bogoridi (1822–1910) |
18. mai 1879 | 26. april 1884 | |
2 | Gavril Krastevitsj (1813–1898) |
26. april 1884 | 18. september 1885 | |
3 | Alexander Joseph (1857–1893) |
17. april 1886 | 7. september 1886 | |
4 | Ferdinand Maximilian (1861–1948) |
7. juli 1887 | 5. oktober 1908 |
Litteratur
rediger- R. J. Crampton: A Concise History of Bulgaria. Cambridge University Press, Cambridge 2005, ISBN 9780521616379.
- István Diószegi: Das Problem Ostrumelien in der österreichisch-ungarischen Außenpolitik 1878–1879. In: Christo Choliolčev (Hrsg.): Nationalrevolutionäre Bewegungen in Südosteuropa im 19. Jahrhundert. Verlag für Geschichte und Politik, Wien 1992, ISBN 3-486-55961-3, S. 202–210.
- Gabriel Golz: Eine christlich-islamische Kontroverse um Religion, Nation und Zivilisation. Die osmanisch-türkischen Periodika der Deutschen Orient-Mission und die Zeitung Balkan in Plovdiv. In: Studien zur orientalischen Kirchengeschichte. LIT Verlag, Münster 2002, ISBN 3825864340.
Referanser
rediger- ^ Luigi Albertini: The Origins of the War of 1914, volume I (Oxford University Press), 1952, s 20.
- ^ Gabriel Goltz: Eine christlich-islamische Kontroverse um Religion, Nation und Zivilisation. Die osmanisch-türkischen Periodika der Deutschen Orient-Mission und die Zeitung Balkan in Plovdiv 1908-1911. Lit, Münster 2002, ISBN 3-82586-434-0, S. 7.
Eksterne lenker
rediger- (en) Eastern Rumelia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Wladimir Wladimirow: Der 6. September – Tag der Vereinigung[død lenke]
- kart, kart, kart