Åtte klanger
Åtte klanger (kinesisk: 八音; pinyin: Bāyīn, W.-G.: Pa-yin) er et klassifiseringssystem for musikkinstrumenter som oppstod under det vestlige Zhou-dynasti i Kina. Systemet er også kjent i noen andre østasiatiske land, som i Japan og Korea.
Det omfatter et bredt spekter av strengeinstrumenter, blåseinstrumenter og slaginstrumenter, og det organiserende prinsipp er det byggemateriale som tradisjonelt ligger til grunn.
- Metall (jīn), for eksempel klokkene zhōng og bó
- Stein (shí), for eksempel klangsteinen qìng og klangsteinspillet biānqìng
- Silke (sī), for eksempel de sitarlignende klimpreinstrumentene qin og se samt Erxian (tostrengers strykeinstrument).
- Bambus (zhú), for eksempel de lange og korte fløytene xiao og chí
- Kalebass (páo), for eksempel munnorglene sheng og yu
- Leire (tǔ), for eksempel fløyten xun og leirgongen fou
- Lær (gé), for eksempel trommene táo og léigǔ
- Tre (mù), for eksempel slagkassen zhu og slaginstrumentet yu
Det finnes også kinesiske instrumenter som ikke passer inn i systemet.