Ålekar eller ålekasse er en fast montert fangstinnretning for ålefiske i elver. Et ålekar er vanligvis bygd ut fra en stem eller demning på tvers i ei elv eller bekk. Lavt nede i demningen er det en åpning og fra denne fører en renne ned i ålekaret som er utformet som en kasse og den fungerer som en rist. I bunnen er det åpninger slik at vannet renner ut. I kapitellet om ål og ålefiske i boka Jakt og fiske i Norge II brukes begrepet ålekasse.

Ålekar med renne, montert fra en gammel demning.

Langs Skagerakkysten er det mange stedsnavn der "ålekar" er ett ledd. Eksempelvis "Ålekartjern" i Bamble, "Ålekardalen" i Drangedal og "Ålekartjern" i Arendal.[1]

Et kart fra 1735 over gården Langsæ i Arendal viser Barbuelva og alle økonomiske interesser knyttet til den. I elvas største foss er det ålekar, og de er markert på kartet som kasse-liknende ikon. Dette viser at ålekar var kjent og ble brukt i området tidlig på 1700-tallet.[2]

Ålekar må ikke forveksles med ålekiste som er en flytende beholder til å oppbevare levende ål i, en variant av fiskekiste til oppbevaring av levende fisk. En slik kiste er en kasse med lokk, og mange små hull i sidene for utskifting av vann.

LitteraturRediger

  • Ingvar Svanberg, "Ståndkrok och ålkista." Människan och naturen. Etnobiologi i Sverige. 1. Stockholm 2001, s. 183-192.

ReferanserRediger