Åbot
Åbot er et gammelt norsk rettsuttrykk. Det kunne i en betydning betegne vedlikehold eller istandsettelse av hus og gjerder på leilendings- eller embetsgårder. I en annen betydning kunne det betegne erstatningen som bruker eller leilending måtte betale til gårdeieren eller etterfølgeren i tilfelle av forsømt vedlikehold.
Leilendinger, forpaktere av visse offentlige eiendommer samt embetsmenn på sine embetsgårder hadde «åbotsansvar», dvs. plikt til vedlikehold, eller i mangel av dette istandsettelse eller ytelse av erstatning. Dersom man ikke kom til minnelig overenskomst når eiendommen ble fratrådt, ble alle spørsmål vedrørernde åboten avgjort ved en «åbotsforretning», som ble bestyrt av sorenskriveren.
Begrepet åbot er i våre dager mer eller mindre fraværende, både i dagligtale og fra lover, siden det ikke lengre er i bruk.