«Sanct Svithun»-forliset

«Sanct Svithun»-forliset inntraff 21. oktober 1962 på havstykket Folda utenfor Nord-Trøndelag. Hurtigruteskipet MS «Sanct Svithun» fra Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) grunnstøtte og sank ved Nordøyan fyr som følge av feilnavigering, og 41 personer omkom.

«Sanct Svithun»-forliset
«Sanct Svithun»
Dato		21. oktober 1962
Ulykkessted		Folda
Tall
Omkomne		41
Sanct Svithun-forliset 64°45′59″N 10°26′08″Ø

Forløpet

Gammelt sjøkart over området hvor MS «Sanct Svithun» navigerte feil og sank

Den 21. oktober 1962, om lag klokken 13 (en time etter ruten) avgikk nordgående hurtigruteskip MS «Sanct Svithun» Trondheim. Skipet fulgte den vanlige leia ut til Buholmråsa fyr ved sørenden av havstykket Folda, neste anløpssted var Rørvik. Klokken var 19:55 ved passering Buholmsråsa fyr og det var vaktavløsning i styrhuset. Kaptein, førstestyrmann og los avløste overstyrmann, andrestyrmann og los. Omtrent på denne tiden skulle kursen forandres fra 350 grader til 035 grader, men påtroppende los utsatte kursendringen. Klokken 20:00 var det vaktavløsning for rormannen, skipet hadde da kurs 342 grader. En stund senere skiftet skipet kurs til 335 grader før det gikk 5 minutter på 333 grader (dette grunnet et møtende skip) før de så fortsatte på 335 grader. Det var dårlig vær denne dagen med striregn og sterk kuling til liten storm.

Ulykken

Noe før klokken 21:00 kom kapteinen på broa og klokken 21.00 presis ble rormannen avløst. Klokken 21:12 ble det slått sakte fart i maskintelegrafen. Det antas at de vakthavende på broen hadde fått øye på Nordøyan fyr som de feilaktig antok var Grinna fyr da disse to fyr hadde lik karakteristikk og de ventet å se Grinna fyr på denne tiden. Skipets posisjon i forhold til fyret var feil så kompasskursen ble kontrollert av offiserene som da sannsynligvis fant ut at skipet var på feil kurs.

Man antar at siden de så Nordøyan fyr som de feiltok for Grinna fyr og at vaktskiftet for rormannen var klokken 21:00, har feil kurs kun blitt holdt siden vaktskiftet, altså i 12 minutter. Den forrige rormannen blir ikke kalt opp til styrhuset for å høre hvilken kurs han styrte. Skipets kurs ble endret, men med feil posisjon førte denne kursen skipet rett opp i grunnene ved Oksen ved Nordøyan fyr. Klokken 21:55 grunnstøtte MS «Sanct Svithun» og fikk revet opp bunnen i lasterommet.

Redningsaksjonen

Det ble slått alarm og nødsignal ble sendt ut over radio. Grunnet feil frekvens oppnådde man kontakt med Rørvik radio først klokken 22:04. MS «Sanct Svithun» meldte at skipet sto på grunn ved Grinna fyr og ba om assistanse. Rørvik radio formidlet det videre til skip i området, og mange småbåter gikk ut fra Rørvik og fiskeværene rundt Folda. Lastebåten M/S «Ursa» som var på vei nordover et stykke nord for Grinna fyr meldte at broen hadde fanget opp nødropet fra MS «Sanct Svithun» og snudde for å komme til unnsetning. Sørgående hurtigruteskip MS «Ragnvald Jarl» hadde vært forsinket inn til Rørvik, og hadde akkurat fått i land første trosse under arbeidet med å legge til da det hadde fanget opp nødropet. Det la straks fra og satte full fart sørover ut mot Folda.

Ved Grinna fyr fant redningsfartøyene ingenting, fra «Sanct Svithun» kom meldingen på nytt at det befant seg ved Grinna fyr. Dette stemte ikke, og frykten spredde seg. Ingen visste hvor «Sanct Svithun» befant seg. «Sanct Svithun» sendte opp nødraketter, men ved et uhell gikk de fleste i lufta samtidig, mens én eksploderte på dekk. Om lag klokken 22:45 gikk strømmen. og radioen ombord «Sanct Svithun» ble taus. Klokken 23:10 var skipet gått ned. MS «Sanct Svithun» hadde seks livbåter og en del flåter. Fem av livbåtene hadde plass til 36 personer, og den siste hadde plass til ti personer. Den største flåten kunne ta tolv personer.

Ombord MS «Sanct Svithun» var det denne kvelden tilsammen 89 personer; passasjerer, mannskap og postekspeditører. På Nordøyan fyr var fyrbetjeningen uvitende om dramatikken som foregikk på havet sør for fyret. Da fyrbetjenten var ute et ærend, merket han at det kom dieseldunst inn fra havet. Ingen hadde gitt fyret melding at et skip hadde vært i problemer, så dette var uventet registrering i mørket. Da han kom inn igjen, slo han på radioen og fikk vite at MS «Sanct Svithun» hadde gått ned ved Grinna fyr.

Ombord «Sanct Svithun» hadde passasjerene fått beskjed at det var hjelp underveis fra Rørvik, og kapteinen beordret folk i livbåtene. Mange undret seg over dette og vegret seg; dermed ble det ikke mer enn ti mann i livbåtene med unntak av én hvor det ble litt mer enn 20 personer. Under låring av en av livbåtene hendte en ny ulykke, taljeløperen kilte seg, og båten kantret så alle i den havnet i sjøen, mens livbåten ble hengende etter den ene trossa og ble slått i stykker av vinden mot skipet. Ingen fra denne båten ble reddet. De andre båtene kom på vannet uten vanskeligheter.

Om lag klokken 23:05 reiste skipet seg loddrett, men det var fremdeles folk ombord, passasjerer som hadde satt sin lit til at redningsfartøyene skulle rekke fram og mannskap som hadde gjennomsøkt skipet for å få alle passasjerene ut fra lugarene. Disse måtte vente til skipet sank for å bruke flåtene. 4-5 personer forsvant i dragsuget da skipet gikk ned. Rundt 01:00-01:30-tiden kom den første livbåten til Nordøyan fyr. Om lag 01:30 hørte fyrbetjenten at det smalt en sten mot vinduet, han gikk ut og fikk høre at det var mannskap fra MS «Sanct Svithun» som sto der. Han vekket fyrmesteren før han ringte til Rørvik radio og fortalte det. Først da gikk det opp for redningsledelsen at skipets besetning måtte ha tatt feil av fyrene. Redningsfartøyene ble dirigert mot Nordøyan, men det var for sent, kun de som hadde kommet seg i livbåter og på den største flåten overlevde.

Årsaken

Det hadde skjedd noe ingen trodde var mulig i moderne tid, et skip fullt av navigasjonshjelpemidler hadde feilnavigert og hadde forlist 18 nautiske mil ute av kurs. Årsaken til ulykken ble det kommet frem til måtte være forårsaket av misforståelse mellom los og rormann. På denne tiden var det vanlig å sløyfe første siffer når en anga kursene. Så når skipet gikk 350 grader og losen ga ordre om 42 grader og senere 35 grader kan dette ha blitt misforstått av rormannen til 342 grader og 335 grader, istedenfor 042 og 035 grader. Manglende kontroll av kompasset fra offiserenes side var sannsynligvis og en utløsende årsak.

Skipet skulle ha skiftet kurs fra 350 grader til 035 grader for å gå mot Nærøysundet og Rørvik, men det skjedde aldri, noe som førte til en av de største norske skipstragedier i fredstid. Årsaken til MS «Sanct Svithun»-tragedien vil aldri bli helt klarlagt da alle på den siste vakten; kaptein, los, førstestyrmann og rormann omkom. Dermed er det ingen som vet sikkert hva som har foregått i styrhuset i denne tiden, så dette er tatt ut fra antagelser under etterforskningen. 48 personer ble reddet, mens 41 omkom denne natten på Folda.

Minnesmerke

Den 3. august 2002 ble det avduket en minneplate på en bauta ved Nordøyan fyr til minne om de som omkom i denne tragedien. På bautaen er navn, alder og hjemsted til alle de omkomne oppført.

Litteratur

• Aune, Tormod, Mayday fra St. Svithun, Forlaget Speilet i Hojemgruppen, 1992, ISBN 82-91134-02-2 (Ebok fra bokhylla.no)

Kilder

• «Svømte for livet fra synkende skip», fra NRK Trøndelag
• Oversikt over forliset, fra NRK Trøndelag

Autoritetsdata