«Nimrod» var ekspedisjonsskipet som Ernest Shackleton benyttet på Nimrod-ekspedisjonen til Antarktis (1907–1909). Det var en 41 år gammel skonnert på 334 brt som hadde blitt brukt som sel- og hvalfangstskute.[1] Shackleton betalte £5 000 for fartøyet og rigget det om til en barkantin. «Nimrod» hadde også en dampmaskin som hjelpemotor, men hun gjorde ikke mer enn seks knop under dampfart.

«Nimrod»
«Nimrod»
Generell info
Skipstypeskonnert
Bygget1867
StatusSolgt 1909, forlist 1919
Tekniske data[a]
Toppfart6 knop med damp
HovedmaskinSeil, hjelpemotor (damp)
Tonnasje334 brt
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Skipet var så overlesset med utstyr og forsyninger til ekspedisjonen at det ikke lot seg gjøre å bringe med nok kull for å gå fra New Zealand til Antarktis. Shackleton valgt derfor å taue skipet til begynnelsen av pakkisen med trampbåten «Koonya». Newzealandske myndigheter dekket halvparten av utgiftene i forbindelse med tauingen, resten ble bekostet av Sir James Mills, styreformann i Union Steamship Company.

«Nimrod» ble i begynnelsen kommandert av Rupert England, men Shackleton var misfornøyd med ham og erstattet ham med Frederick Pryce Evans som hadde vært kaptein på «Koonya».

Etter ekspedisjonen ble skipet solgt. Ti år senere forliste hun i Nordsjøen etter å ha grunnstøtt på Barber Sands utenfor kysten av Norfolk i England 31. januar 1919. Bare to av besetningen på tolv ble berget.[2]

Skipet har gitt navn til en rekke steder i Antarktis, inkludert Nimrodbreen.

Referanser

rediger
  1. ^ Paine, Lincoln P. (2000). Ships of Discovery and Exploration. Boston: Houghton Mifflin Harcourt. ISBN 9780395984154. 
  2. ^ Riffenburgh, Beau (2004). «Nimrod»: Ernest Shackleton and the extraordinary story of the 1907-09 British Antarctic Expedition. London: Bloomsbury Publishing PLC. s. 306–307. ISBN 0747572534. 
Autoritetsdata