Vestinerne

Vestinerne var en folkestamme som i oldtiden bodde i et område i Midt-Italia, avgrenset av elvene Fino og Aterno. De største byene i området var Pitinum (like ved dagens L'Aquila), Aufinum (Ofena), Peltuinum (Prata d'Ansidonia), Pinna (Penne) og Aternum (Pescara, som var delt med marrucinerne).

På dette kortet fra 1624 er vestinernes område synlig som en landstripe i midten av bildet ("VESTINI").

Historie

Et av de eldste vitnesbyrdene om vestinerne er en skulptur, Krigeren fra Capestrano, datert fra det 6. århundre f.Kr. og funnet nær Capestrano i L'Aquila.

Vestinerne nevnes første gang i historiebøkene i forbindelse med at de sluttet seg sammen med Romerrikets fiender da den andre samniske krig begynte i 325 f.Kr. Romerne vant, og fra 302 f.Kr. var vestinerne deres allierte. Vestinerne talte opprinnelig det italiske språket oskisk, men etter forbundsfellekrigen 90-88 f.Kr. ble området en del av selve Romerriket, og befolkningen ble anerkjent som romerske borgere og begynte å tale latin.

Litteratur

• Teksten er hovedsakelig basert på Encyclopædia Britannica (1911), som ikke lengre er beskyttet av opphavsrett.