Marrucinere

Marrucinerne var en folkestamme som i oldtiden bodde i et lite område i Midt-Italia, avgrenset av elvene Aterno og Foro. Den største byen i marrucinernes land var Teate, det nåværende Chieti. Andre bosetninger lå i Ceio (det nåværende San Valentino i Abruzzo Citeriore), Iterpromium (Casauria), Civitas Danzica (Rapino), and havnebyen Aternum (Pescara), som man delte med vestinerne, uten at det tilsynelatende skapte større problemer.

På dette kortet fra 1624 er marrucinernes område synlig som en smal landstripe i midten av bildet ("MARRVCINNI").

Historie

Marrucinerne nevnes første gang i historiebøkene i forbindelse med at de sluttet seg sammen med Romerrikets fiender, da den andre samniske krigen begynte i 325 f.Kr. Romerne vant, og fra 305 f.Kr. var marrucinerne deres allierte. Marrucinerne talte opprinnelig det italiske språket oskisk, men etter forbundsfellekrigen 90-88 f.Kr. ble området en del av selve Romerriket, og befolkningen ble anerkjent som romerske borgere og begynte å tale latin.

Litteratur

Teksten er primært basert på Encyclopædia Britannica (1911), som ikke lengre er beskyttet av opphavsrett.