Velites
Velites er en romersk betegnelse på lette fortropper som sloss i åpen formasjon foran de romerske linjene under republikken. De var gjerne fattige eller fra borgerstanden, og ikke en del av de regulære romerske legionene. Deres oppgave var å sinke motstandere, bringe uorden i linjene og fungere som speidere til oppklaring.
Utrustning rediger
Legionærer under i republikken måtte komme fra adelsfamiliene og bekoste utstyr selv. Unge menn som ikke oppfylte kravene kunne i stedte ble velitter, som normalt var utstyrt med lettere utrustning enn legionærene, ofte bare et lite rundt skjold og et eller flere kastespyd.[1] Mer velutrustede velitter hadde gjerne også sverd og hjelm, men ikke rustning. I romerske bildelframstillinger er de oftest vist med ulveskinn eller skinn av andre dyr over skuldrene. Polybios skrev i sin Histories (bok 6) at velittene bar ulveskinn over hjelmen som et kjennetegn.[2]
Historie rediger
Velittene var en del av hærordningen i den tidlige romerske hæren fram til siste århundre f.Kr. Med Gaius Marius' innføringen av en profesjonell hærordning i 107 f.Kr ble ordningen med lette avdelinger for fattigfolk avviklet, og ansvaret for oppklaring og fortropper overført til lokalt rekrutterte auxilia.[3]
Referanser rediger
- ^ Mommsen, Theodor. The History of Rome, Book III: From the union of Italy to the subjugation of Carthage and the Greek states. The History of Rome.
- ^ Keppie, L. (1998). «Polybius and the Roman Army». The Making of the Roman Army: From Republic to Empire (2 utg.). Routledge. s. 20. ISBN 0-415-15150-3. Besøkt 4. mai 2015.
- ^ Southern, Pat (2007). The Roman Army: A Social and Institutional History. Oxford university press. s. 94. ISBN 0-19-532878-7. Besøkt 6.12.2008.