Kastespyd

Et kastespyd er et spyd som er ment brukt til å kastes, i stedet for å stikke med som en lanse. Kastespyd ble mye benyttet i antikken, fram til det ble utviklet kraftige nok buer til at en pil kunne gjøre like stor skade som et kastespyd. Kast med spyd var en viktig del av den militære opplæringen både i Hellas og Romerriket, og spydkast er fortsatt en klassisk øvelse i de Olympiske leker.

Agrianisk peltast med tre små kastespyd. Slike lette tropper var vanlige i antikkens Hellas.

Kastespyd er et av de eldste våpnene i menneskets arsenal. Det er funnet flintspisser fra kastespyd som er 280 000 år gamle i Etiopia. Flere trespyd med ildherdet tupp er funnet ved Schöningen i Tyskland og er rundt 400 000 år gamle og har trolig vært laget av neandertalere eller Homo heilelbergensis. For å øke rekkevidden på våpnene har flere kulturet utviklet kastetre.

I antikken bruke greske tropper ofte egne soldater, kalt peltaster som overøste fienden med små, lette kastespyd. Romerske soldater kastet dem på fienden like før de gikk inn i nærstrid. Disse kastespydene ble kalt pilum og hadde en spesiell konstruksjon med en lang uherdet shank bak spissen som bøyde seg når spydet traff målet eller bakken, slik at motstanderne ikke kunne kaste dem tilbake. Senere utviklet de en lettere variantr kalt en spiculum, og en kort kastepil kalt en plumbata.

I Norden ble det benyttet av vikingene, og det ble blant annet sagt at vikingkongen Olav Tryggvason (963-1000) kunne kaste to spyd samtidig, men han gjorde nok aldri dette i strid, da kraften og rekkeviden hadde vært for dårlig.