Vann-, avløp- og renovasjonsanlegg i Norge
Vann-, avløp- og renovasjonsanlegg i Norge (VAR) administreres av Teknisk etat innenfor hver kommune i landet. Ofte har flere kommuner gått sammen og etablert interkommunale selskaper. I Norge finnes ca. 1 600 vannverk og 2 600 renseanlegg.[trenger referanse]
Bergen rediger
Bergen har fem hovedvannverk: Gullfjellet vannverk med Espeland vannbehandlingsanlegg forsyner 87 000 innbyggere. Jordalsvatnet vannverk forsyner 43 000 innbyggere. Svartediket vannverk tar vann fra Svartediket og Tarlebøvatnet. Omkring 53 000 innbyggere i Bergen sentrum får vannet sitt herfra. Kismul vannverk tar vannet fra Ulvvatnet for å forsyne omkring 33000 innbyggere.
Bergen har 20 renseanlegg, hvorav Holen renseanlegg, Knappen renseanlegg og Flesland renseanlegg er de største. Kommunen arbeider med planer om nye, moderne anlegg.
Frøya rediger
Frøya har to hovedvannverk, et kommunalt og et privat:
Frøya kommunale vannverk distribuerer ved hjelp av Pumpestasjon Kirkdalsvannet drikkevann fra Kirkdalsvatnet til 80 prosent av kommunens innbyggere.
Hamarvik vannverk er et privat vannverk som distribuerer vann til husstander på Sør-Frøya.
Hamarområdet rediger
Hias renser avløp fra 50 000 personer i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Overføringen fra Brumunddal skjer via to 12,5 km lange sjøledninger i Mjøsa. Slam fra avløpsrensingen behandles til biomasse som omdannes til gjødsel og jordforbedring til landbruk og grøntarealer.
Hias forsyner 49 000 personer med drikkevann fra Mjøsa. Vannverket består av Hamar vannbehandlingsanlegg og Stange vannbehandlingsanlegg.
Norsk Avfallshåndtering (NOAH) rediger
På Langøya ved Holmestrand driver Norsk Avfallshåndtering et deponi for farlig avfall fra hele landet.
Oslo, Bærum, Asker og Røyken rediger
Vestfjorden avløpsselskap (VEAS) kom i drift i 1984 og ligger på vestsiden av Bjerkås i Røyken. Renset kloakkvann slippes ut i Oslofjorden 900 meter fra land via en avløpstunnel som går opptil 90 meter under havoverflaten. Vanndypet er opptil 40 meter.
VEAS er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Oslo, Bærum og Asker. Renseanlegget er et kjemisk og biologisk anlegg med nitrogenfjerning. Anlegget var opprinnelig et direktefellings anlegg for fosforfjerning. Det biologiske rensetinnet ble tatt i bruk i 1994.
Nye Bekkelaget renseanlegg (BRA) sto ferdig i 2001 og er et biologisk avløpsrenseanlegg med nitrogenfjerning. BRA eies av Oslo kommune, men drives av en privat driftsoperatør; Bekkelaget Vann AS (BEVAS). Anlegget behandler 40 millioner kubikkmeter avløpsvann i året som slippes ut i fjorden.
Trondheim rediger
Ladehammeren renseanlegg er et fjellrenseanlegg som renser avløpsvann fra 115 000 personer i østre deler av Trondheim by. Renset avløpsvann slippes ut på 42 meters dyp i Trondheimsfjorden.
Høvringen renseanlegg behandler avløpsvann fra 150 000 personer i sentrum og sør- og vestlige bydeler i Trondheim. Renset avløpsvann slippes ut på 48 til 65 meters dyp i Trondheimsfjorden.
Jonsvatnet er hovedvannkilde for Trondheim og Malvik, og Leirsjøen er reservekilde. Drikkevannet renses i Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg (VIVA).
Tønsberg Renseanlegg IKS rediger
Renseanlegget renser avløpsvann fra kommunene Tønsberg, Færder og Re før det slippes ut i Tønsbergfjorden. Nærmere 60 000 personer er tilknyttet anlegget. I tillegg kommer det like mye forurensning fra 4 store næringsmiddelbedrifter; Findus, Nortura(Gilde), Tine Meierier og prior Eggprodukter. Anlegget var tidligere kjent som Tønsbergfjordens Avløpsutvalg - TAU.