Vanda-stasjonen

Vanda-stasjonen var en forskningsbase i Antarktis i Victoria Land i Ross Dependency hvor elven Onyx River munner ut i Wright Valley. De fire opprinnelige bygningene ble bygget somrene 1967–68 og 1968–69 like før fem mann overvintret der fra januar til 19. oktober 1969. Mannskap overvintret også ved stasjonen i 1970 og 1974. Om sommeren hadde Vanda-stasjonen full besetning fram til 1991. Forskningen baserte seg hovedsakelig på meteorologi, hydrologi, seismologi, jordstrømmer og magnetisme. Stasjonen ble styrt av Department of Scientific and Industrial Research (DSIR) og fikk logistisk støtte av den permanente newzealandske forskningsbasen ved Scott-basen på Rossøya.

Vanda-stasjonen var kjent for «The Royal Lake Vanda Swim Club». Besøkende kunne ta en dukkert i det særdeles salte vannet i Lake Vanda da isen rundt smeltet og dannet en «vollgrav», de besøkende fikk et merke fra «Royal Lake Vanda Swim Club». For å få merket måtte en gjøre det helt naken, hele kroppen måtte under og en «vandal» (et medlem ved stasjonen) måtte se at det gikk riktig for seg, uten fotografiske restriksjoner.

I 1995 førte miljøhensyn til at basen ble stengt.

Den høyeste registrerte temperaturen i Antarktis ble gjort ved Vanda-stasjonen 5. januar 1974, da det ble målt pluss 15,0 °C.

I dag står det en automatisk værstasjon der den tidligere Vanda-stasjonen lå, i tillegg til Lake Vanda Hut, en hytte som stundom blir besøkt av 2-8 newzealandske forskere om sommeren.

Litteratur

• Vanda Station: History of an Antarctic Outpost av David L. Harrowfield (Christchurch 1999 & 2006, New Zealand Antarctic Society Inc, 52 s.) ISBN 0-473-06467-7