Kart over rutene for noen tidlige antarktisekspedisjoner.
Antarktis er området rundt Sydpolen. Navnet kommer fra det greske sammensatte ordet Antarktiké (Aνταρκτική), som betyr «omvendt av Arktis». Navnet Antarktis benyttes på norsk også noe ukorrekt om kontinentet Antarktika.
Likesom Arktis har Antarktis lave temperaturer året rundt, særlig omkring juni måned, når der er mørkt døgnet rundt på grunn av vinteren. Om sommeren omkring desember er det lyst døgnet rundt.
Definisjonen for grensen til Antarktis er uklar. Noen benytter den antarktiske konvergens, et skille mellom kaldt havvann i syd og varmt havvann i nord, som naturlig grense. Denne grensen svinger mellom 50° og 60° sørlig breddegrad. Antarktistraktaten gjelder opp til 60° sørlig bredde. Den sørlige polarsirkel benyttes også som en grense.
Antarktistraktaten ble undertegnet i 1959 av tolv land; idag har 45 land undertegnet traktaten. Traktaten forbyr militære aktiviteter og gruvedrift, støtter vitenskapelig forskning, og beskytter Antarktis' økosone. Pågående undersøkelser blir foretatt av mer enn 4000 vitenskapsmenn fra mange nasjoner og med forskjellige forskningsinteresser.
Øya ble oppdaget av Fabian Gottlieb von Bellingshausen den 21. januar 1821 og ble navngitt etter Peter I av Russland. Den første ilandstigningen på øya ble foretatt 2. februar 1929 av den andre Norvegia-ekspedisjonen, finansiert av Lars Christensen, som gjorde krav på øya for Norge. Den 1. mai 1931 ble øya lagt inn under norsk overhøyhet, og siden 24. mars 1933 har den hatt status som norsk biland. Den neste ilandstigningen ble foretatt i 1948, og det har siden den gang blitt gjennomført enkelte vitenskapelige undersøkelser og noen få turistbesøk.
Til sammen 30 land, som alle har signert Antarktistraktaten, driver forskningsstasjoner på helårsbasis eller sommerbasis på det antarktiske kontinent eller på øyer sør for 60° sørlig bredde. Stasjonene har en samlet kapasitet på omtrent 4 000 personer om sommeren og 1 000 personer som kan overvintre. I tillegg til de faste stasjonene, finnes hver sommer noen titalls mindre stasjoner som benyttes til feltarbeid (feltstasjoner).
Presentasjon av Princess Elisabeth forskningsstasjon i Brussel september 2007.
Princess Elisabeth er en belgisk forskningsstasjon i Antarktis. Den ble etablert i forbindelse med det internasjonale polaråret 2007–2008 i Dronning Maud Land og inviet 15. februar2009. Stasjonen er bygget på steingrunn ved nunatakenUtsteinen på 1400 meters høyde, om lag 180 kilometer fra kysten. Stasjonens kraftforsyning er basert på solenergi og vindkraft, og Princess Elisabeth er den første antarktiske forskningsstasjonen som utelukkende baserer seg på fornybar energi. Stasjonen er bare bemannet i sommerhalvåret, typisk fra begynnelsen av november til utgangen av februar.
Scotts team på Sydpolen, 18. januar 1912. Fra venstre: Wilson, Scott, Oates, Bowers, Edgar Evans.
Terra Nova-ekspedisjonen (1910–1913), offisielt British Antarctic Expedition 1910, var en britisk ekspedisjon ledet av Robert Falcon Scott. Ifølge ham var hovedmålet å ta seg til Sydpolen for å sikre at det britiske imperiet fikk æren for prestasjonen. Scott og fire ledsagere nådde Sydpolen 17. januar1912, men oppdaget at en ekspedisjon ledet av Roald Amundsen hadde vært der trettitre dager tidligere. På ferden tilbake til Cape Evans-basen omkom Scott og hans ledsagere. Dagbøkene deres ble funnet under et søk etter sydpolgruppen åtte måneder senere, og dermed ble deltagernes historie kjent.
Cape Crozier er det østligste punktet på Rossøya i Antarktis. Det ble oppdaget i 1841 under ekspedisjonen til James Clark Ross med HMS «Erebus» og HMS «Terror», og ble kalt opp etter Francis Crozier, kaptein på HMS «Terror». Den utdødde vulkanen Mount Terror, også navngitt under denne ekspedisjonen, reiser seg bratt fra Cape Crozier til en høyde på 3 230 moh., og Rossbarrieren strekker seg østover.
Cape Crozier er tilholdssted for en av de største koloniene av adeliepingviner i verden, med om lag 150 000 hekkende par, en koloni med keiserpingviner på om lag 600 par, og en av de største koloniene av sørjo (1000 hekkende par). Flere sjeldne lavarter vokser her.
