Valravn er ifølge dansk folketro en mann som er blitt forvandlet til en ravn. Han kan bare befris fra trolldommen ved å drikke menneskeblod,[1] selv om Anders Sørensen Vedel i folkevisen om Germand Gladensvend[2] lar ordet beskrive et ondsinnet overnaturlig vesen i fugleham.[3]

Moderne framstilling av valravn som et fabeldyr som er halvt fugl (ravn) og halvt rovdyr (ulv).

Førsteleddet val- er trolig beslektet med gammelhøytysk walah (som i Valland, vallak og Wales[4]) og norrønt valr (= falk, egentlig «vælsk (dvs. fremmed, utenlandsk) fugl»). Derimot er det neppe en forvanskning eller omskrivning av førsteleddet i «varulv» og «varbjørn», der var- betyr «mann».

Fortellingene om valravnen er blant annet kjent fra to danske middelalderballader om riddere som blir omskapt til «den vilde ravn». Forestillingene er nært beslektet med den sør-skandinaviske troen på varulver. I andre fortellinger blir valravnen beskrevet som et fabeldyr som er halvt fugl (ofte en ravn) og halvt vilt dyr, som jakter etter spedbarnsblod på øde steder. I heraldikken er valravnen nettopp halvt ulv, halvt ørn. Den danske adelsslekten Ulfeldt brukte en rød valravn på hvit bunn i sitt slektsvåpen.[5]

Annet rediger

Både Adam Oehlenschläger[6] og Henrik Hertz[7] har skrevet dikt med tittelen «Valravnen».

Valravn er også navn på et rockeband fra København. Det platedebuterte i 2007 og henter inspirasjon fra nordisk natur og musikktradisjon. Gruppa spiller også middelaldermusikk uten moderne instrumenter og elektronikk. Da kaller den seg Virelai.

Den sjette boken i Jomsviking-serien heter Valravn. Boka kom i 2024 og er skrevet av Bjørn Andreas Bull-Hansen.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 21. april 2024. 
  2. ^ «Anders Sørensen Vedel». Kalliope (engelsk). Besøkt 21. april 2024. 
  3. ^ «Valravn — ODS». ordnet.dk. Besøkt 21. april 2024. 
  4. ^ «valland — ODS». ordnet.dk. Besøkt 21. april 2024. 
  5. ^ «Slægten Ulfeldt». www.roskildehistorie.dk. Besøkt 21. april 2024. 
  6. ^ «Adam Oehlenschläger». Kalliope (engelsk). Besøkt 21. april 2024. 
  7. ^ «Henrik Hertz». Kalliope (engelsk). Besøkt 21. april 2024.